Benkt Jerneck
| Benkt Jerneck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1917 | ||
| Død | 2001 | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, diplomat, journalist | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetsmedalje (1946) | ||
Benkt Jerneck eller Bengt Jerneck (født 1917, død 2001[1]) var en svensk journalist. Han var redaktør i Expressen og Dagens Nyheter. Fra 1960 var han diplomat ved ambassaden i København og årene 1979-1983 var han generalkonsul i Berlin.[2] Han var svoger av diplomaten David John Edward Ratford som blant annet var britisk ambassadør i Norge.[3]
Han kom til Norge sommeren 1942 på oppdrag for Tidningarnas Telegrambyrå og var sammen med Dag Sandström en av få svenske journalister i det okkuperte Norge. Hver gang han var på besøk i Stockholm rapporterte han fra Norge til den norske legasjonen. Jerneck rapporterte usensurert fra Norge til han ble utvist i 1943, telefonsamtalene til Sverige ble avlyttet. Han fikk ved en tilfeldighet være til stede ved rettssaken mot fem nordmenn som ble dømt til døden. Jerneck beskrev Josef Terboven som en lydig og samvittighetsløs administrator. Ifølge Jerneck gjorde han det han mente var nødvendig. Han var overbevist om at det han gjorde var riktig, uansett hvilke lidelser han påførte andre. Jerneck opplevde tyskerne i Norge som veldisiplinerte og uten den ondskapen han så hos Gestapo og i Rinnan-banden. Jerneck anså Vidkun Quisling som en narr og nikkedukke for okkupasjonsmakten. Quisling avslo intervju med Jerneck.[2] Jerneck intervjuet ekspedisjonssjef Sigmund Feyling i Kirkedepartementet etter deportasjonen av jødene og der uttalte Feyling: «Det er en stor lykke for jødene at de nå kan samles på ett sted, slik som de så lenge har ønsket. Det kan kanskje i øyeblikket synes å være et grusomt skritt, men en dag vil jødene takke oss.»[4]
Høsten 1942 skrev han om deportasjonen av jødene fra Norge og avdekket at Wilhelm Wagner var den ansvarlige tjenestemann på tysk side.[5]
Han ble tildelt Haakon VIIs frihetsmedalje i 1946.[6] Jerneck vitnet ved det norske rettsoppgjøret etter krigen.[7]
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Folket utan fruktan. Norge 1942-43. Stockholm: Norstedt, 1943.
- Folket uten frykt. Norge 1942-1943. Oslo: Tanum, 1945.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nekrologer i Svenska Dagbladet 2001». www.abc.se. Arkivert fra originalen 29. oktober 2016. Besøkt 29. oktober 2016.
- ^ a b Svenske pressefolk som ga Gestapo hodebry: Avslørte studentdeportasjonen. Aftenposten, 17. november 1992, s.16.
- ^ «Diplomatisk sans for humor». Aftenposten. 5. mai 1990. s. 23.
- ^ Skodvin, Magne: Nasjonal samling og "jødeproblemet". Aftenposten 1. februar 1998
- ^ Dahl, Hans Fredrik (1992). Vidkun Quisling : En fører for fall. Aschehoug. ISBN 8257409782.
- ^ «Kong Haakons frihetsmedalje til svensk pressmann». VG. 17. september 1946. s. 4.
- ^ «Mange vitnesbyrd om Schønnings illegale virksomhet». VG. 2. oktober 1948. s. 7.