Benjamin Lincoln

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Benjamin Lincoln
Benjamin lincoln by charles wilson peale.jpg
Født24. januar 1733
Massachusetts
Død9. mai 1810 (77 år)
Hingham
Utdannet ved Harvard University
Beskjeftigelse Offiser
Parti Føderalistpartiet
Nasjonalitet Storbritannia, USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Benjamin Lincoln (født 24. januar 1733 i Hingham i Massachusetts, død 9. mai 1810 på samme sted) var generalmajor i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen, og George Washingtons nestkommanderende.

Fødselstedet til general Benjamin Lincoln i Hingham i Massachusetts. Foto fra 1936.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bwnjamin Lincoln var født i Massachusetts i 1733. Han var sjette barn av sin far oberst Benjamin Lincoln og hans annen hustru Elizabeth Thaxter Lincoln.[1] Lincolns forfedre var blant de flrste nybyggere i Hingham, fra Thomas Lincoln 'the cooper,' som kom dit fa stedet var del av Massachusetts Bay Colony.[2] Lincolns far var en av fylket Suffolk Countys rikeste menn. Han var medlem av guvernørens råd fra 1753 til 1770, og innhadde en rekke andre aadministrative stillinger frem til sin død i 1771.[3] Lincolns morfat, overt Samuel Thaxter, var en av Hinghams fremste borgere, og var med på å demarkere grensen mellom Massachusetts og Rhode Island i 1719.

Militær[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet seg også oppover i gradene i den lokale militsen til han ble oberstløytnant i 1772. Han ble forfremmet til brigadegeneral i 1776, så generalmajor før han ble kommandant over alle styrkene i Boston–området. Etter at britene evakuerte Boston, sluttet Lincoln seg til general George Washington i New York og ledet den høyre vingen i slaget ved White Plains. Kort tid etter at han deltok i kamper ved Fort Independence, fikk han stillingen som generalmajor i den kontinentale armé.

Lincoln beveget seg sørover med general Washington og ble så sendt til den nordlige avdelingen for å hjelpe til mot generalmajor John Burgoynes felttog. Etter at han kom seg fra en alvorlig skade, ble Lincoln utnevnt til kommandant i den sørlige avdelingen i september 1778. Han mislyktes i å ta tilbake Georgia, ble omringet og tvunget til å overgi Charleston i mai 1780, et av de verste kontinentale nederlagene i krigen. Han ble nektet ære i krigen siden han overgav seg.

Etter at han ble utvekslet, returnerte Lincoln snart til Washingtons hovedarmé og ledet den til og med til Virginia der han spilte en betydelig rolle i overgivelsen ved Yorktown den 20. oktober 1781. General Charles Cornwallis ble så ydmyket av nederlagene for «kolonifolket» at han nektet å personlig overgi sitt sverd til general Washington. Han sendte sin nestkommanderende, general Charles O'Hara, i sitt sted. Som svar på dette, sendte Washington sin underordnede, generalmajor Lincoln, for å ta i mot sverdet til Cornwallis etter nederlaget ved Yorktown.

Lincoln hjalp senere til med å slå ned Shays' opprør i 1787. Han forble aktiv i det offentlige liv i forskjellige former til han trakk seg tilbake i 1809. Han døde i Hingham i 1810.

Oppkallinger[rediger | rediger kilde]

Steder oppkalt etter Benjamin Lincoln:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mattern, p. 9
  2. ^ «History of the Town of Hingham, Massachusetts». 
  3. ^ Mattern, pp. 8–9

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mattern, David B. Benjamin Lincoln and the American Revolution. Columbia, SC: University of South Carolina Press, 1998. googlebooks Retrieved December 30, 2008