Beleiringen av Port Royal i 1707

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Beleiringen av Port Royal i 1707 var to separate forsøk av engelske kolonister fra New England på å erobre Acadia (som i dag omtrent utgjør de kanadiske provinsene Nova Scotia og New Brunswick) ved å erobre hovedstaden Port Royal (i dag Annapolis) under Dronning Anne-krigen. Begge forsøkene ble gjort av militssoldater fra kolonien og var ledet av menn som ikke hadde erfaring med beleiringer. Festningen i Port Royal klarte lett å stå imot begge forsøkene, med støtte fra acadiske og indianske militssoldater utenfor fortet.

Den første beleiringen startet den 6. juni 1707 og varte 11 dager. Den engelske obersten John March klarte å opprette stillingen nær fortet i Port Royal, men ingeniørene hans hevdet at de nødvendige kanonene ikke kunne settes i land, og styrken trakk seg tilbake etter uenigheter i krigsrådet. Den andre beleiringenn begynte den 22. august og klarte aldri å sikre en god leir på grunn av godt, organisert forsvar av den acadiske guvernøren Daniel d'Auger de Subercase.

Beleiringsforsøket ble regnet som en katastrofe i Boston og kommandantene ble hånet da de kom tilbake. Port Royal ble erobret i 1710 av en større styrke som inkluderte soldater fra den britiske hæren. Dette markerte slutten på det franske styret på halvøyområdet av Acadia

Kilder[rediger | rediger kilde]