Beilsteins test

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Beilsteins test er en enkel kjemisk prøve brukt i kjemien som en kvalitativ prøve på halogener. Den ble utviklet av Friedrich Konrad Beilstein.[1]

I en test blir en kobbertråd renset og oppvarmet av en flamme fra en Bunsenbrenner for å få et belegg av kobber(II)oksid. Den blir så dyppet i løsningen som skal testes og på nytt varmet i flammen. Dersom det er halogen i løsningen, vil det reagerer med kobberet, og flammen vil bli grønn, hvilket indikerer at testen har vært positiv.

Denne testen brukes ikke lenger så ofte. En av grunnene er at det er mulig å generere klor-dioksider, som er giftige.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ F. Beilstein (1872). «Ueber den Nachweis von Chlor, Brom und Jod in organischen Substanzen». Ber. Dtsch. Chem. Ges. 5 (2): 620–621. doi:10.1002/cber.18720050209. 
  2. ^ Barbara M. Scholz-Böttcher, Müfit Bahadir, Henning Hopf (1992). «The Beilstein Test: An Unintentional Dioxin Source in Analytical and Research Laboratories». Angewandte Chemie International Edition in English. 31 (4): 443–444. doi:10.1002/anie.199204431.