Beginerhusene i Lier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
De flamske beginerhusene
De flamske beginerhusene
Gatebilde
LandBelgia Belgia
StedLier, Flandern
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs 22. sesjon i 1998. Referansenr. 855-002.
KriteriumII, III OG IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Beginerhusene i Lier (ned.: Het Lierse begijnhof) i den belgiske provinsen Antwerpen er et typisk eksempel på gatebeginerhus. Det er i dag en ommurt landsby i byen som består av 162 hus og den tre-skips St. Margaretakirken. Mange av disse har egne navn som for eksempel het Stalleken van Bethlehem (den lille stallen i Bethlehem), Vijf Wondekens (fem undre), Wijngaert des Heren (Herrens vingård) og het Soete Naemken (det søte navnet). En av de fire inngangene til beginerhusene markeres av en renessanseport, kront med en statue av Begga. Rundt omkring på beginerhusenes område er korsveisandakter plassert.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Samfunnet ble opprettet i det 13. århundre, da tre søstre bestemte seg for å avstå arven sin for å grunnlegge et sted for spirituelle kvinner, og i 1258 var dette Liers første kirkelige institusjon. Rundt to hundre år senere hadde beginerhusene vokst til å omfatte en kirke, et hospital og tre klostre for beginerne. Beginerhusene ble i 1485, 1526 og 1542 i større eller mindre grad ødelagt av brann.

I det 14. og 15. århundre ble det bygget flere beginerhus, en vekst som fortsatte i det 17. og frem til begynnelsen av det 18. århundre. Barokkporten ble bygget av mursten på et grunnlag av sandsten rundt 1690. Ved siden av denne porten ligger en mindre port som ble brukt som nattinngang, folk ble sluppet inn etter å ha fått tillatelse av portnersken.

St. Margaretakirkens barokke fasade er fra det 17. århundre. I det 18. århundre ble det tilføyd volutter og en lanterne. Prestegården (fra ca. 1690) ligger i Begijnhofstraat. Kirken ble ikke gjenoppbygget før i det 17. århundre. Den siste utvidelsen fant sted i 1721-'26 da kanalsiden (de Grachtkant) ble tatt i bruk.

Under den franske revolusjon ble beginerhusene konfiskert og solgt. Først i 1814 fikk beginerne tillatelse til igjen å bruke den karakteristiske klesdrakten.

I 1990-årene ble store deler av beginerhusene restaurert, den østlige kanalsiden (inklusiv husenes interiør) ble helt fornyet. Disse husenes forside vender inn mot den beginerhusenes sentrale område, mens deres vindusløse baksiden vender ut mot den lille elven Nete.

Den siste av beginerne døde her i 1994.

Beginerhusene i Lier var en av den flamske forfatteren Felix Timmermans store inspirasjonskilder, han ga området kjælenavnet d'amandelboom van Lier (Liers mandeltre) i bøkene Begijnhofsproken (1912) og De zeer schoone uren van Juffrouw Symforosa begijntjen (1918).

Erkjennelse[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]