Bearded collie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bearded collie
beardie
Bearded collie
Bearded collie
Hundetype bruks-, hyrde og gjeterhunder, fårehund
Opprinnelse Storbritannia
Egenskaper familiehund, brukshund
Forventet livsløp 10–12 år
Størrelse hann 53-56 cm
hunn 51-53 cm
(18–27 kg)
Passer for aktive
Anerkjennelser
FCI Gruppe 1, seksjon 1
AKC Herding
CKC Herding
KC Pastoral
UKC Herding
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Bearded collie (FCI #271) er en britisk fårehund av collietypen, med en meget karakteristisk lang pels som krever regelmessig stell. Rasen har mange likhetstrekk med polsk owczarek nizinny, som noen også mener enten er del av opphavet eller har et felles opphav med bearded collie.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Bearded collie, fawn/hvit
Bearded collie, grå/hvit
Bearded collie, skifergrå/hvit

Opphavet til Bearded Collie er omstridt, men en versjon er at en polsk handelsreisende, Karzimicz Grabski, reiste til Skottland for å bytte korn mot et 20-talls får. Med seg hadde han 6 egne gjeterhunder som skulle skille fårene fra flokken på 60 dyr, samt føre fårene trygt tilbake på skipet. Den skotske eieren av fårene ble så imponert av hundenes talent, og fikk byttet til seg et par hunder.[1]

Ettersom behovet for gjeterhunder å avta i slutten av forrige århundre, ble hundene et mindre vanlig syn. I mangel av annet avlsmateriale ble Old English Sheepdog og Border Collie benyttet. Hundene var arbeidende og ble eid av bønder som i første rekke var interessert i arbeidsegenskapene, og ikke ytre egenskaper. Den første rasestandarden ble skrevet i 1912 av den nystartede Bearded Collie-klubben i Edinburg. Klubben døde ut under andre verdenskrig, så i 1955 ble det dannet en ny klubb i England.[1]

Den moderne hunderasen kan hevdes å ha fått sin nåværende utforming i 1940-åra, da G Olive Willison kom over en tispevalp som hun kalte «Jeannie». Etter å ha lett etter an make fant hun en hann med navnet «Bailey», og gikk igang med avlsarbeidet ved Bothkennar kennels. Disse to hundene kan kalles stamfedre dagens hunder, selv om nok typen er eldre.

Hunder som ligner bearded collie er nevnt i skotske kilder som dateres tilbake til det 16. århundre. Typen har lenge vært kjent i både Nord-England og Skottland, der den ble avlet som gjeterhund for sau. For omkring fem hundre år siden skal hunder som hevdes å være opphavet til polsk owczarek nizinny ha blitt forlatt langs kysten av Skottland. Disse skal ha blitt krysset med lokale fårehunder. Dessverre har ikke dette sagnet latt seg verifisere, men det gjengis i rasestandarden, som The Kennel Club (KC) er ansvarlig for.

Rasen ble anerkjent av American Kennel Club (AKC) i 1976.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bearded collie er en lett rektangulær og slank hund av middels størrelse. Den er kraftig bygget, men skal ikke virke tung. Rasen skal ha et oppvakt og spørrende uttrykk. Hodet har kraftig snuteparti og bred, flat skalle med middels store hengeører og moderat markert stopp.

Pelsen har dobbelt hårlag. Underpelsen er myk, ullen og tett. Dekkhårene er flate og harde og gir hunden et ragget utseende. Hårlengde og tetthet skal være tilstrekkelig til å gi hunden god beskyttelse. Pelsen skal ikke trimmes. Den kommer i flere fargevarianter, som skifergrå, rødlig fawn, sort, blå, alle nyanser av grå, brun og sandfarge, med eller uten hvite tegninger. Ikke merle.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Rasen er våken og livlig, selvsikker og aktiv. Den regnes som en stødig og god gjeterhund og en god brukshund og turkamerat. I dag er rasen mest populær som familiehund og utstillingshund.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NBCK.net». Historikk (Norsk). Norsk Bearded Collie Klubb. 11.09.2015. Besøkt 11. september 2015. 
  2. ^ «Hunderase.no - Bearded Collie». Bearded Collie (Norsk). Hunderase.no. 11.09.2015. Besøkt 11. september 2015.