Battos III av Kyrene
Battos III av Kyrene (gresk: Βάττος; virksom på 500-tallet f.Kr.), også kalt for «Battos den halte» (Βάττος ο Χωλός), var den femte greske konge av Kyrene og et medlem av det battiaske dynasti.
Slekt[rediger | rediger kilde]
Battos var sønn og eneste barn av kong Arkesilaos II og dronning Eryxo. Hans bestefar var kong Battos II. Hans bestemor på morssiden var prinsesse Kritola. Battos II og Eryxo var søskenbarn.
Kongedømme[rediger | rediger kilde]
Battos hadde fått sitt tilnavn «den halte» ettersom han ble født med en forkrøplet fot som fikk ham til å halte. Han ble utropt som konge i 550 f.Kr. av sin onkel på morssiden, Polyarkos, etter at onkelen og moren hadde greid å få myrdet Learkos som selv igjen hadde drept hans far Arkesilaos II.[1]
I denne tiden med ustabilt styre og politiske mord, opprørske innfødte libyere, skrøpelig allianse med stormakten Egypt i øst, innså Battos at hans rike Kyrenaika med hovedstaden Kyrene var altfor utrygt. Han foretok en reise til Hellas og besøkte orakelet i Delfi hvor han stilte spørsmålet om hva som kunne gjøres med Kyrenaika. Prestinnen svarte at han skulle reise til Mantineia i Arkadia og spørre etter en mann ved navn Demonax som skulle rådføre ham i hvordan Kyrenaikas lover kunne reformeres. Demonax hadde en høy posisjon i Mantineia.[2]
Battos vendte tilbake til Kyrene med Demonax som undersøkte det politiske liv i byen. Demonax å dele dem inn i tre grupper:
- Grekere fra Thera (dagens Santorini)
- Grekere fra Peloponnes og Kreta
- Grekere fra andre øyer i Egeerhavet.
Demonax opprettet et senat som kontrollerte Kyrenaika. Senatets medlemmer var representanter fra de tre gruppene og kongen var senatets overhode.[3] Den nye konstitusjonen reduserte kongens makt og ansvar, og var således et skritt i demokratisk retning. Monarkiet ble opprettholdt og kongen hadde fortsatt autoritet til å tildele land og være prest for de religiøse pliktene. Demonax opprettet også eforer,[4][5] oppsynsmenn, som med ansvar for å avsløre og straffe bedragere. Deretter ble det opprettet en stående militær styrke på 300 menn til forsvar av Kyrenaika.[2]
For ytterligere trygge Kyrenaika fra libyerne inngi Battos en fornyet allianse med den egyptiske farao Amasis II, som selv var av libysk opprinnelse.[6] Som tegn på takknemlighet lot Battos farao gifte seg med en gresk kvinne fra Kyrenaika. Amasis II valgte Battos' egen datter Ladike og de ble gift en gang etter 548 f.Kr.[6]
Død[rediger | rediger kilde]
Battos styrte fram til sin død i 530 f.Kr. og ble gravlagt ved siden av sine forfedre. Han ble overlevd av sin hustru, dronning Feretima, deres sønn Arkesilaos III og deres nevnte datter Ladike. Han ble etterfulgt av sin sønn Arkesilaos III.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Cyrene», Livius.org
- ^ a b Smith, William (1873): Cyrene i: A Dictionary of Greek and Roman Geography
- ^ Herodotos: Historier 4. 161, 165
- ^ Ἔφορος, fra epi, «på» eller «over», og horaō, «å se», altså en som ser over eller er oppsynsmann. Systemet var virksom i Sparta da byen hadde to konger.
- ^ Xenofon: Constitution of Sparta 15.7
- ^ a b Dynasties XXI to XXXI. The rule of the foreigners
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Herodotos: Historier, bok 4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Cyrenaica» Arkivert 8. august 2011 hos Wayback Machine., Livius.org
| Forgjenger: Learkos (kongemorder) |
Konger av Kyrene |
Etterfølger: Arkesilaos III |