Barytonsaksofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Barytonsax»)
Barytonsaksofon

Barytonsaksofon (også barytonsax eller barysax) er den største og dypest stemte av de fire vanligste saksofonene, sopran-, alt-, tenor. Barytonsaksofonen er stemt i Eb, og transponeres opp en stor sekst + en oktav. En vanlig barytonsaksofon veier rundt 5 kg og krever langt større lungekapasitet enn de mindre saksofonene. Barytonsaksofonen skiller seg fra de øvrige saksofonene (med unntak av Eb kontrabassaksofon) ved at registeret går ned til lav A, i stedet for lav Bb (lille Bb). Dette gir barytonsaxen samme register som celloen, lav A tilsvarer en liten C i natura. Eldre modeller av barytonsaksofonen når som regel bare lav Bb. Disse er mest brukt av solister, særlig innenfor jazz.

Fra oppfinneren Adolphe Sax' side ble det også konstruert en modell stemt i F ment for bruk i symfoniorkestre, men den er idag utbredt i liten eller ingen grad.