Hopp til innhold

Bartolomeo Cristofori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bartolomeo Cristofori
Født4. mai 1655[1][2][3]Rediger på Wikidata
Padova (Republikken Venezia)[1]
Død27. jan. 1731[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Firenze (Storhertugdømmet Toscana)[1]
BeskjeftigelseMusikkinstrumentmaker, piano maker, oppfinner, harpsichord maker, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublikken Venezia
Storhertugdømmet Toscana
GravlagtBasilica di Santa Croce

Pianoforte Cristofori, 1720

Bartolomeo Cristofori (1655–1731) var en italiensk musikkinstrumentmaker som regnes som oppfinner av hammerklaveret.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Cristofori ble døpt i S.Luca 6. mai 1655. Foreldrenes navn var Francesco og Laura. Ellers er lite kjent om Cristoforis barndom og oppvekst.

I 1690 ansatte Ferdinando de' Medici, sønnen til den toskanske storhertugen Cosimo III, Cristofori som instrumentbygger og -stemmer ved hoffet i Firenze. Cristofori arbeidet på denne tida med en ny anslagsmekanikk som gjorde det mulig å spille dynamisk. Inventarfortegnelsen fra år 1700 lister opp et «arpicembalo che fà il piano e il forte» (dvs «cembalo som kan spille sterkt og svakt») med et toneomfang på fire oktaver. Instrumentet er datert 1698 og regnes som historiens første piano. I årene som fulgte forbedret Cristofori teknikken, men hammerklaveret slo først gjennom etter ytterligere forbedringer av Gottfried Silbermann.

Bare tre originale hammerklaver fra Christoforis verksted er bevart, ett står i Leipzig, ett i Roma og ett i New York.

Christofori bygde også en rekke andre instrumenter, tilsammen er det bevart ti eksemplarer av ulik type fra hans verksted. Han restaurerte enkelte verdifulle eldre cembali og utviklet to nye tangentinstrumenter, spinettone (stort spinett med flere registre) og et ovalt spinett med bass-strengene i midten, dvs der instrumentet er lengst. Dessuten bygde han instrumenter av eksisterende typer, også disse er dokumentert i inventarlista fra år 1700: et clavicytherium (cembalo med vertikalt stilte strenger) og to cembali av italiensk[4] 2 x 8' konstruksjon; en av dem med ramme i det uvanlige materialet ibenholt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15768, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12735[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0020721[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hubbard 1967, kapittel 1

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • David Crombie: Piano. Evolution, Design and Performance, London 1995, ISBN 1-871547-99-7
  • Frank Hubbard: Three Centuries of Harpsichord Making. Cambridge, MA 1967, Harvard University Press; ISBN 0-674-88845-6.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]