Bartolomeo Cristofori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bartolomeo Cristofori 1726
Pianoforte Cristofori, 1720

Bartolomeo Cristofori (født 4. mai 1655 i Padova, Republikken Venezia; død 27. januar 1731 i Firenze) var en italiensk musikkinstrumentmaker som blir regnet som oppfinneren av hammerklaveret.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bartolomeo Cristofori ble født i Padova 4. mai 1655 som sønn av Francesco Cristofori, ellers er ingenting kjent om Bartolomeos tidlige liv.

Musikkinstrumentmaker[rediger | rediger kilde]

I 1690 ble han hentet til Firenze, hvor sønnen til den toskanske storhertugen Cosimo III, Ferdinando de' Medici ansatte ham som instrumentbygger og -stemmer ved sitt hoff. På denne tiden begynte Cristofori å arbeide med en ny anslagsmekanikk som gjorde det mulig å spille dynamisk. I inventarfortegnelsen fra år 1700 er det listet opp et «arpicembalo che fà il piano e il forte» (dvs «cembalo som kan spille sterkt og svakt») med et toneomfang på fire oktaver. Instrumentet er datert 1698, og regnes som historiens første piano.

Ferdinand døde i 1713, men Cristofori fortsatte arbeidet, nå i storhertugens verksted. Han laget flere hammerklaver og perfeksjonerte teknikken. Oppfinnelsen ble beskrevet første gang i 1711 i Giornali dei letterati d'Italia. Den begynte imidlertid ikke å slå igjennom førn den tyske orgel- og klaverbyggeren Gottfried Silbermann begynte å lage slike klaverer.

Bartolomeo Cristofori restaurerte ogaså enkelte verdifulle eldre cembali og utviklet to nye tangentinstrumenter, spinettone (stort spinett med flere registre) og et ovalt spinett med bass-strengene i midten, det vil si der instrumentet er lengst.

Dessuten bygde han instrumenter av eksisterende typer, også disse er dokumentert i inventarlista fra år 1700: et clavicytherium (cembalo med vertikalt stilte strenger) og to cembali av italiensk[1] 2 x 8' konstruksjon; en av dem med ramme i det uvanlige materialet ibenholt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hubbard 1967, kapittel 1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Crombie: Piano. Evolution, Design and Performance, London 1995, ISBN 1-871547-99-7
  • Frank Hubbard: Three Centuries of Harpsichord Making. Cambridge, MA 1967, Harvard University Press; ISBN 0-674-88845-6.