Grands Boulevards

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Les Grands Boulevards er navnet på de 11 brede gatene i Paris som strekker seg i en bue fra Madeleine-kirken i vest til Bastille-plassen i øst. Gatene heter fra vest mot øst:

Boulevardene ble anlagt under Ludvig XIV på de forelda festningsverkene fra Karl Vs tid. Navnet «boulevard» kommer fra nederlandsk bulwerk, som var betegnelsen på den flate delen av et festningsverk.

I løpet av 1700-tallet ble de vestlige bulevardene et paradestrøk for overklassen til hest eller i vogn, mens de østlige bulevardene tiltrakk seg alle slags folkelige forlystelser – gateteater, jøglere, billige kafeer og serveringssteder – og fikk etter hvert et rykte som boulevard du crime. Mye av dette forsvant med Haussmanns nyregulering av strøket, da bl.a. Place de la République ble anlagt.

På 1800-tallet ble bulevardene brulagt og fikk Paris' første hestesporvogn. Menneskene som befolka de vestlige bulevardene - les boulevardiers - ble trendsettere i påkledning, etikette og konversasjon. Fortsatt kan en merke noe av gammel storhet rundt Madeleine-kirken og operaen, men ellers er gatebildet overtatt av kjedeforretninger og glorete reklameskilt.

Grands Boulevards er også navnet på en metrostasjon i Paris, på linje 8 og linje 9.