Barneleker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Barneleker er i utgangspunktet leker for barn. Grunnleggeren av den første barnehagen, Friedrich Wilhelm August Fröbel mente at man gjennom lek kommer i harmoni med verden og Gud. De eldre barnelekene omfattet både inne-, ute- og sangleker, regler og ellinger, senere har elektronikken kommet inn som en viktig del.


Skriftlig formidling[rediger | rediger kilde]

De tidligste formene for skriftlig poesi for barn var bruksdikt der man formidlet kunnskap, religion og moral på vers. Det ble skrevet for oppdragere, prester og lærere, og som i hovedsak skulle være til hjelp for minnet mer enn leken. I 1899 utga Bernt Andreas Støylen «Norske barnerim og leikar», mest kjent er antagelig Margrethe Munthe med sine «Kom skal vi synge» og «Saa leker vi litt! Sang- og gymnastikleker».

Sangleker[rediger | rediger kilde]

Sangleker er ofte korte rim eller vers der man dramatiserer teksten med dans eller annen bevegelse. Mange av disse sanglekene er de samme i flere land, men med lokale variasjoner, som «Bro, bro brille». Navnene varierer også, ikke bare mellom de forskjellige landene, men også ofte i samme land.

Utvalgte sangleker[rediger | rediger kilde]

Imitasjonsleker[rediger | rediger kilde]

Imitasjonsleker gjenspeiler samfunnet og den lokale kulturen, derfor vil disse lekene ha store variasjoner over hele verden. Mor, far og barn er trolig en av de mest vanlige imitasjonslekene.

Paradishopping[rediger | rediger kilde]

Opphavet til paradisleken er usikkert, men noen hevder at det kan være relatert til kirkerommet siden det er store likhetstrekk mellom grunnplanen til katedraler og et paradis. Der leken blir en vandringen gjennom en katedral til den avsluttes ved alteret som vandring mot Guds paradis.[1]

Fysiske leker[rediger | rediger kilde]

Andre fysiske leker er bl.a. strikkhopping, hoppe tau, gjemsel, blindegjemsel, boksen går, klinkekuler.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]