Barbu Jernverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Barbu jernverk var et av Norges eldste jernverk som vi vet var i drift fra 1630-tallet til slutten av 1650-tallet.

Lensherren i Nedenes Erik Munk i Barbu like utenfor Arendal sentrum fikk 1574 kongelig tillatelse til å opprette en jernhytte. Det er ukjent om dette skjedde og om det ble produsert jern i Barbu før Herman Krefting begynte masovndrift etter 1635. Verket var basert på malm fra jerngruvene som lå like ved. En masovn lå i verkets siste tid like nedenfor Langsævannet, mens stangjernhammeren lå nesten nede ved sjøen. Vann fra Barbuelva drev blåsebelger og hammere.

1650-tallet stanset driften helt, vesentlig av mangel på kull fra lokale kullmiler, men det var også problemer med liten og ujevn vannføring i Barbuelva. Siste gang masovnen var i drift var 1657, og der ble smidd litt stangjern et par år etter.

Eierne av Baaseland jernverk som ble opprettet 1665 og senere fikk navnet Næs jernverk, fikk kjøpe Barbu gård og rester av det nedlagte Barbu verk av kongen som eide det.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ingeborg Fløystad: Fortuna nr. 3, artikkel: «Barbo jernverk», Næs jernverksmuseum, Tvedestrand 2007