Barbara von Krüdener

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Barbara von Krüdener
KauffmannKruedener.jpg
Barbara Juliane von Krüdener med sønnen Paul, portrett fra 1786 av Angelica Kaufmann
Født22. november 1764[1][2][3][4]
Riga[5]
Død25. desember 1824[2] (60 år)
Bilohirsk
Far Otto Hermann von Vietinghoff
Barn Juliette von Krüdener, Juliette von Krüdener, Pavel Kridener
Beskjeftigelse Skribent, salongvert, politiker

Portrett, ca år 1800

Barbara Juliane von Krüdener (født 22. november 1764 i Riga i guvernementet Livland i Russland, død 25. desember 1824 i KarasubazarKrim) var en baltertysk friherrinne, forfatterinne, religiøs mystiker, pietistisk predikant kjent for stor religiøs iver.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Krüdener var datter av en kurlandsk godseier, den russiske statsråd Otto Hermann von Vietinghoff. Moren, Anna Ulrika von Münnich von Vietinghoff-Scheel, var barnebarn av feltmarskalk Burkhard Christoph von Münnich. Det er uklart om foreldrene var lutheranere eller russisk-ortodokse.[trenger referanse] Hun vokste opp dels i Riga, dels på riddergodset Kosse i Livland (i dag Viitina i Estland). Allerede som barn reiste hun sammen med sine foreldre til Paris, og ble oppfostret i den franske opplysningstids ånd.[trenger referanse] Hun ble eksponert for opplysningstidens store filosofer, som for Voltaires skrifter, og for encyclopedistene.

I 1814 ble hennes religiøse råd og vennskap søkt i Paris av keiser Aleksander I av Russland - han hadde selv en sterk dragning til religiøs mystikk. Han rådførte seg med henne om en religiøs ide han selv holdt på å utvikle, og med hennes impuls fant slik Den hellige allianse sin tilblivelse. Selve utkastet til traktaten bærer da også hennes underskrift, og hun skulle få representere tsaren under Wienerkongressen i 1815.[trenger referanse] Hun så på Napoléon som den avgrunnens engel, antikrist, som omtales i Johannes' åpenbaring. Hun ble selv ved store festligheter hyllet som Den hellige allianses profetinne, eller som «Solkvinnen» (jfr. Åpb 12,1-2)[6]. Chilianismen lå i luften.[trenger referanse] Hennes kombinasjon av eksentrisitet og sendelsesvisshet gjorde lenge et stort inntrykk på mange adelige i de høyeste sosiale og politiske kretser, der religiøse og nasjonale forestillinger kom i samspill.[trenger referanse]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Valérie, ou, Lettres de Gustave de Linar à Ernst de G…, Paris, Klincksieck, 1983 ISBN 2-252-01633-7
  • Pensée d'une dame étrangère ou Pensées inédites de Madame de Krüdener (1799)
  • Géraldine I, une version autobiographique de sa liaison avec le comte Adrien de Lezay-Marnésia.
  • Alexis ou l'Histoire d'un soldat russe 1796-1798
  • Krug, Wilhelm Traugott: Gespräch unter vier Augen mit Frau von Krüdener, Leipzig 1818
  • Le Camp de Vertus, Paris 1815.
  • Élisa, ou l’Éducation d’une jeune fille
  • Les Malheurs de l’Helvétie
  • Pensées et maximes.
  • La Cabane des lataniers

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Monografier[rediger | rediger kilde]

  • Debora Sommer: Eine baltisch-adelige Missionarin bewegt Europa. Barbara Juliane v. Krüdener, geb. v. Vietinghoff gen. Scheel (1764-1824). V&R unipress, Göttingen 2013. ISBN 978-3-8471-0149-9.
  • Stella Ghervas: Réinventer la tradition. Alexandre Stourdza et l'Europe de la Sainte-Alliance. Honoré Champion, Paris 2008, ISBN 978-2-7453-1669-1.

Artikler i biografiske håndbøker og tidsskrifter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910053n
  3. ^ Collective Biographies of Women, 9. okt. 2017, Madame le Baronne de Krudener, 16571
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Barbara von Krüdener, w6n61t20
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]