Barbara Cartland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Barbara Cartland
Dame Barbara Cartland Allan Warren.jpg
FødtMary Barbara Hamilton Cartland
9. juli 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edgbaston[5]Rediger på Wikidata
Død21. mai 2000[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (98 år)
Hatfield[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt HertfordshireRediger på Wikidata
Ektefelle Hugh McCorquodale (1936–)[5][7][8], Captain Alexander George McCorquodale (19271933)[5][7][8]Rediger på Wikidata
Far James Bertram Falkner CartlandRediger på Wikidata
Mor Mary Hamilton ScobellRediger på Wikidata
Søsken Ronald Cartland, James Anthony CartlandRediger på Wikidata
Barn Raine de Chambrun, Ian Hamilton McCorquodale, Glen McCorquodaleRediger på Wikidata
Utdannet ved Malvern St James[9], The Alice Ottley SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Romanforfatter[10], flyger, skribent, politikerRediger på Wikidata
Parti Det konservative partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
SpråkEngelsk
Utmerkelser Kommandørdame av Order of the British Empire (1991)[5]Rediger på Wikidata
PseudonymBarbara Cartland, Barbara McCorquodale, Marcus Belfry
SjangerKjærlighetsroman
Debuterte1916
Aktive år19162000
Påvirket avElinor Glyn
Nettstedhttp://www.barbaracartland.com

Barbara Cartland (født 9. juli 1901, død 21. mai 2000) var en britisk forfatter og en av 1900-tallets mestselgende og mest produktive forfattere av enkle upretensiøse romantiske romaner beregnet på kvinnelige lesere, som regel omtalt som «kiosklitteratur» eller «dameromaner». Hennes romanene hadde som oftest handling fra en løselig beskrevet historisk tid.

Hennes full navn var Mary Barbara Hamilton Cartland. Hun skrev også under sitt navn fra ekteskapet, Barbara McCorquodale.[11] Hun utgav sin første roman i 1922. I 1983 skrev hun 23 romaner, og kom med dette i Guinness rekordbok som verdens raskest skrivende romanforfatter. Hun skrev mer enn 700 bøker,[12] som det ble rapportert skal ha solgt mer enn 750 millioner kopier.[12] Andre kilder har beregnet boksalget til å ha vært over en milliard kopier.[13]

Hun var også en av de mest framtredende sosietetspersoner og en av Storbritannias meste populære mediapersonligheter.[12] I 1991 mottok hun Order of the British Empire av dronning Elisabeth II for 70 års litterær virksomhet.

Relasjoner til den britiske kongefamilien[rediger | rediger kilde]

I 1976 giftet Cartlands datter Raine de Chambrun (født McCorquodale) seg med John Spencer, 8. jarl Spencer, far til Diana Spencer, senere prinsesse Diana, og Barbara Cartland ble dermed stebestemor til prinsesse Diana. Cartland har forøvrig antyda at hennes datters egentlige far var George, hertug av Kent, fjerde sønn av Georg V.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Dame Barbara Cartland, biography/Barbara-Cartland
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11895376t
  4. ^ a b Roglo, p=barbara;n=cartland, Barbara Cartland
  5. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, 74122
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ a b Kindred Britain
  8. ^ a b p10146.htm#i101451, 7. aug. 2020
  9. ^ The Feminist Companion to Literature in English, 183
  10. ^ The Feminist Companion to Literature in English, 185
  11. ^ «Cartland, Barbara». Howard Gotlieb Archival Research Center Boston University.
  12. ^ a b c «Dame Barbara Cartland». The Daily Telegraph. 22. mai 2000
  13. ^ «Final Curtain Calls» (in angol). CBS News. 20. desember 2000.
  14. ^ «A drunken husband and five secret lovers: The novel Barbara Cartland never wanted you to read», Daily Mail, 24. oktober 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]