VM i bandy 1965

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bandy-VM 1965)
Hopp til: navigasjon, søk

Bandy-VM 1965 ble arrangert i Sovjetunionen mellom 21. og 27. februar. Det var det fjerde verdensmesterskapet i bandy. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant turneringen og ble verdensmestere for fjerde gang. Norge ble sølvmedaljører. Norges målvakt Kjell Eriksen ble kåret til turneringens beste spiller.[1] Kampene ble spilt i Ivanovo, Arkhangelsk, Sverdlovsk, Kursk og Moskva.

Norges kamper[rediger | rediger kilde]

Norge-Sverige[rediger | rediger kilde]

Norges åpningskamp, som foregikk i Ivanovo foran 15 000 tilskuere, ble en hard batalje. Sverige tok ledelsen 1-0, men ti minutter før pause utlignet Thorodd Presberg. Etter et kvarter av andre omgang gikk svenskene på nytt opp i ledelsen, og da forventet de fleste at kampen ville være avgjort. Sverige trakk seg imidlertid bakover på banen for å ri på ledelsen, og Norge tilrev seg et overtak. Grunnet Norges underdogstempel og Sveriges harde spill var publikum på norsk side, så da 19-åringen Kjell Ivar Engebretsen scoret på en elegant backhand fire minutter før full tid, var det begeistring på tribunen. Etter kampslutt ble flere av de norske spillerne båret på gullstol av russere som hadde stormet banen.[2]

Norge-Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Kampen mellom Norge og de russiske hjemmefavorittene ble spilt i Sverdlovsk, ved Uralfjellene. Det var 28 000 tilskuere, enkelte kilder melder om 30 000,[3][4], og billetter ble solgt på svartebørs før kampen. Norge tapte til slutt 4-0, noe som ble ansett som et hederlig resultat siden de to foregående kampene mot Sovjet hadde endt med henholdsvis 1-8 og 1-9-tap. I tillegg bommet Roar Løwer Nilsen på straffe etter 26 minutter på stillingen 0-1. Norges lagkaptein og senterhalf Ole Jonny Friise fikk mye skryt og ble utpekt til den beste forsvarsspilleren i kampen.[5] I tillegg fikk Norges målvakt Kjell Eriksen god omtale.

Norge-Finland[rediger | rediger kilde]

Den siste og avgjørende kampen ble spilt i Kursk. Norge vant 1-0 i en nervepirrende kamp. Kampens eneste mål kom etter corner. Einar «Bror» Andersen mottok ballen, men spilte den videre til Roar Løwer Nilsen da han så at veien mot målet var sperret. Nilsen skjøt og ballen gikk inn gjennom en liten luke i den finske muren.[1] Ole Jonny Friise ble kåret til banens beste spiller.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Dato Kamper Bandy-VM 1965 Resultat Spillested
21. februar Sovjetunionen SovjetFinland Finland 5 – 0 Moskva
22. februar Sverige SverigeNorge Norge 2 – 2 Ivanovo
24. februar Sovjetunionen SovjetNorge Norge 4 – 0 Sverdlovsk
24. februar Sverige SverigeFinland Finland 1 – 2 Arkhangelsk
26. februar Finland FinlandNorge Norge 0 – 1 Kursk
27. februar Sovjetunionen SovjetSverige Sverige 3 – 3 Moskva

Tabell[rediger | rediger kilde]

Lag Kamper Seier Uavgj. Tap Mål Poeng
Sovjetunionen Sovjetunionen 3 2 1 0 12 – 3 5
Norge Norge 3 1 1 1 3 – 6 3
Sverige Sverige 3 0 2 1 6 – 7 2
Finland Finland 3 1 0 2 2 – 7 2

Medaljer[rediger | rediger kilde]

Plass Land
Gull Sovjetunionen Sovjetunionen
Sølv Norge Norge
Bronse Sverige Sverige
4.-plass Finland Finland

Norges sølvmedaljører[rediger | rediger kilde]

Lagledere: Tore Frisholm, Frigg og Walter Felix Løvli, Drafn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Trette, men lykkelige bandyhelter hjem fra VM: Rene skøytemottagelsen på Fornebu!». Verdens Gang. 2. mars 1965. «Det gjeveste trofeet med seg hjem fikk uansett SFK's keeper Kjell Eriksen. Østfoldspilleren ble kåret som turneringens beste uansett plass. Det er en attest man kan ta med seg tilbake til Norge!» 
  2. ^ «Norge hadde publikum på sin side i Sovjet: «Nesten som å spille på hjemmebane», sa bandygutta». Verdens Gang. 23. februar 1965. 
  3. ^ Riis, Arne (red.), Norges Bandyforbund 1920-1970, side 81.
  4. ^ Bilde fra kampen
  5. ^ «Beste VM-resultat vi har oppnådd mot Sovjet». Verdens Gang. 25. februar 1965. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Riis, Arne (red.) (1970). Norges Bandyforbund 1920-1970. Oslo: Grøndahl & søn. s. 77-81.