Hopp til innhold

Bambus- og trestrimler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bambusstrimler fra Shanghai Museum corpus, en tekst fra ca. 300 f.Kr., med kommentarer til det klassiske verket Shijing
Et eksemplar av Kunsten å krige i moderne (1700-tallet) «bambusbokstil».

Bambus- og trestrimler (forenklet kinesisk: 简牍; pinyin: jiăndú) var et av hovedmediene for skrivekunsten i det tidlige Kina. Det dreier seg om lange og smale strimler (eller staver, om man vil) av bambus eller tre.

Skrifttegnene ble vanligvis påført disse strimlene med tusj påført ved hjelp av pensel, med én kolonne tegn på hver strimmel, ovenfra og med. På en slik strimmel kunne det være om lag ti skrifttegn; stavene kunne ha en lengde som tilsvarer dagens standard spisepinner, og en bredde som to spisepinner. Etterhvbert kunner strimlene bli atskillig lengre, med plass til mer skrift. Strimlene kunne festes sammen med kraftig tråd, «innbindes», slik at de lot seg oppbevare som en sammenrullet matte.

De eldste bevarte eksemplene på slike tre- og bambusstrimler er fra 400-tallet f.Kr, fra de stridende staters tid. Men enda eldre kinesisk litteratur gir temmelig solid belegg for at bambusstrimler var i bruk så tidlig som den senere del av Shangdynastiets tid (fra om lag 1250 f.Kr.).

Bambus- eller trestrimler var standard skrivemateriell i Handynastiets tid, og en mengde slike skrifter fra denne epoken har blitt funnet under arkeologiske utgravninger.[1] Men etter hvert overtok papiret mer og mer, og fra 300-tallet e.Kr. var bambusstrimler i det store og hele blitt avleggs i Kina.

Også senere har det imidlertid blitt laget bøker av denne type - av respekt for den gamle skrivetradisjonen. Tilvirkerne av disse nyere strimlene har imidlertid bare beholdt grunnideen, og de nyere strimlene er i det øvrige både hendigere og bedre i utstyr og størrelse.

Skikken med å legge bambusstrimmelbøker i kongegraver har reddet en rekke antikke tekster for ettertiden.

Et viktig tidlig arkeologisk funn er Jizhongfunnet i 279 e.Kr. - dette var gravmælet til en konge fra staten Wei. Selve de skriftstavene man fant er riktignok gått tapt, men det ble gjort avskrifter av tekstene.

I moderne tid er det gjort en rekke viktige funn, hvorav noen nevnes her:

Viktige arkeologiske funn
Samling Provins Funnet når Fra når
Mozuizi (磨嘴子) Gansu 1959 Østlige Han
Yinqueshan Han-stavene Shandong 1972 Vestlige Han
Shuihudi Qin-bambustekstene Hubei 1975 Qin
Shuanggudui Anhui 1977 Vestlige Han
Zhangjiashan Han-bambustekstene Hubei 1983 Vestlige Han
Fangmatan Gansu 1986 tidlig stridende stater (Qin)
Guodian Chu-strimlene Hubei 1993 midt til sen stridende stater
Shanghai Museum corpus Hubei 1994 midt til sen stridende stater
Zoumalou (走馬樓) Hunan 1996 de tre rikers tid (Østlige Wu)
Yinwan (尹灣) Jiangsu 1997 Vestlige Han[2]
Liye (里耶) Hunan 2002 Qin
Tsinghua-bambustekstene Hunan eller Hubei? 2008 midt til sen stridende stater

Den såkalte Shanghai Museum corpus ble kjøpt på auksjon i Hongkong året etter utgravningen av Guodian-graven, og det antas at strimlene kommer fra en grav i samme området. Tsinghuasamlingen ble donert av en anonym tidligere student ved det universitetet, som selv hadde kjøpt den på en auksjon uten å ha opplysninger om funnsted. De øvrige ovennevnte er fra identifiserte gravfunn.

Redskap knyttet til skriverembetet

[rediger | rediger kilde]

Et redskap benyttet ved skriving på bambusstrimler var en liten kniv som ble benyttet for å skrape vekk feil slik at rettelser kunne settes inn. Dekorerte kniver for denne bruk ble et embedstegn for enkelte embedsmenn, idet de viste at han hadde rett til å endre nedtegnelser og edikter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Loewe, Michael (1997). «Wood and bamboo administrative documents of the Han period». I Edward L. Shaughnessy. New Sources of Early Chinese History. Society for the Study of Early China. s. 161–192. ISBN 1-55729-058-X. 
  2. ^ Loewe, Michael (november 2001). «The Administrative Documents from Yinwan: A Summary of Certain Issues Raised». Arkivert fra originalen 3. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2012. Besøkt 21. januar 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata