Baltisk klint
Baltisk klint (estisk Balti klint, russisk Балтийско-ладожский уступ, Глинт, Baltisjsko-ladozjskij ustup eller Glint) er en skrent av kalkstein på flere øyer i Østersjøen, i Estland og i Leningrad oblast i Russland. Området strekker seg cirka 1200 km fra Öland i Sverige gjennom kontinentalsokkelen til de estiske øyene Osmussaar og Suur-Pakri til Paldiski, så langs sørkysten av Finskebukten og elva Neva til områder sør for innsjøen Ladoga i Russland, der den forsvinner under yngre avleiringssediment.[1]
Klippene når opp til 55,6 meter over havet på Ontika i Kohtla kommune i Estland.[1] Flere elver har gravet seg gjennom klippene, som Narva, Luga, Izjora, Tosna og danner mange fossefall og stryk. Valastefossen i Kothla kommune er den høyeste av dem med et fall på 25 meter.
På øyen Saare tilhører kalksteinsklippene en formasjon fra eopken silur,[2] kjent under betegnelsen Silurbanken.[3] Her er landskapet mindre sandformet enn lengre øst på Estlands nordkyst.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «The Baltic Klint - the most magnificent national symbol of Estonia». Ida-Virumaa (på engelsk). Besøkt 1. desember 2025.
- ^ «Lyckholm Museum and Saare Manor». visitestonia.com (på engelsk). Besøkt 1. desember 2025.
- ^ Kokk, Aavo; Eilart, Andres (2014). Torn, Vilve, red. Brushstroke Estonia. Tallinn: Hea Lugu/Synd & Katts. ISBN 978-9949-478-63-7.