Balti-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alarik II, maleri av Carlos Esquivel y Rivas, 1856.

Balti-dynastiet (baltungene, balthingere, eller balt(h)ene) var en herskerslekt hos vestgoterne, et germansk folkeslag som var i strid med Romerriket i dets nedgangstid i vest. Baltiene har sitt navn fra det gotiske ordet balþa («skallet» eller kanskje i forlengelsen, «modig, dristige»). Det betyr således «de modige» eller «modige menn».[1][2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Baltiene ble regnet som de nest viktigste blant de gotiske krigerne og nest best i kongelig verdighet, bak amaliene. Men det var baltieren Alarik som ledet sitt folk i plyndringen av Roma i 410 og grunnla et dynasti som skulle herske over det meste av romerske Gallia i et århundre og hele det romerske Hispania i lengre tid, og etablerte dermed et kongedømme i Hispania som skulle vare fram til 700-tallet: det vestgotiske rike.

I en fotnote i sitt store verk Romerrikets nedgang og fall skrev den engelske historikeren Edward Gibbon:

Dette strålende folket [slekten] fortsatte å blomstre i Frankrike, i den gotiske provinsen Septimania, eller Languedoc, under det forvanskede navnet Boax; og en gren av denne familien bosatte seg senere i kongedømmet Napoli...[3]

Konger[rediger | rediger kilde]

De vestgotiske kongene fra balti-dynastiet som hersket fra 395 til 531 besto av følgende konger:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Reconstruction: Proto-Germanic / balþaz», Wiktionary
  2. ^ «balþa-» Arkivert 25. juni 2018 hos Wayback Machine., Germanisches Wörterbuch
  3. ^ Gibbon, Edward: History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel 30, fotnote 4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heather, Peter J. (1989): «Cassiodorus and the Rise of the Amals. Genealogy and the Goths under Hun Domination», i: Journal of Roman Studies 79, s. 103–128.
  • Heather, Peter J. (1991): Goths and Romans 332-489, Oxford.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]