Baksystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innen informatikk er et baksystem (engelsk: backend) en del av en programvare som har et utgangstrinn hvor det produseres et resultat. Baksystemer består vanligvis av programmeringsgrensesnitt (API-er), og kan noen ganger direkte interageres med via et kommandolinjegrensesnitt. Baksystemer er vanligvis usynlige for sluttbrukeren.

Brukere interagerer som regel ikke direkte med baksystemet, men i stedet med et forsystem (front end) gjennom grafisk brukergrensesnitt.

Utviklere skiller ofte på om de jobber med forsystem, baksystem eller begge deler (hele «stakken», såkalt fullstakk-utvikler).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Konseptet med å dele datasystemer i forsystem og baksystem kan minne om praksisen med å dele bankfunksjoner i forkontor (front office) hvor den primære kundekontakten skjer og bakkontor (back office) hvor det gjøres tilhørende nødvendige prosesser og papirarbeid som ofte ikke er vesentlig for kunden å ha kjennskap til.

På lignende måte kan en butikk ha et bakrom hvor varene er lagret, samt et kontor som sikrer at butikken fungerer som den skal, men disse fungerer i bakgrunnen uten at kunden er klar over det. Den samme butikken kan ha vareutstilling, betjening og kundeservice, og dette er hva kunden ser.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Noen eksempler på baksystemer er:

  • I arkitekturmønsteret modell–visning–kontroller er visningen er en del av forsystemet (brukergrensesnittet), mens modellen og kontrolleren er en del av baksystemet (representasjon og behandling av data i bakgrunnen).
  • I klient-tjener-modellen er tjeneren baksystemet, mens klienten er forsystemet
  • I det gamle operativsystemet Windows 3.1 ble MS-DOS-operativsystemet ansett for å være baksystem, mens det grafiske grensesnittet som brukeren samhandlet med ble ansett som forsystem
  • FFmpeg er et baksystem, og brukes blant annet i OpenShot

Se også[rediger | rediger kilde]