Bai Juyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bai Juyi
Bai Juyi by Chen Hongshou.jpg
Født28. februar 772[1]Rediger på Wikidata
XinzhengRediger på Wikidata
Død23. september 846[1]Rediger på Wikidata (74 år)
LuoyangRediger på Wikidata
Gravlagt Tomb of Bai JuyiRediger på Wikidata
Far Bai JigengRediger på Wikidata
Barn Bai Jinluan, Bai JingshouRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribent, bhikkhu, kalligraf, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tang-dynastietRediger på Wikidata
Utmerkelser Prix Stanislas Julien (1950)Rediger på Wikidata

Bai Juyi.

Bai Juyi (kinesisk: 白居易, pinyin: Bái Jūyì, Wade-Giles: Po Chü-I, født 772 i Xinzheng i Kina, død 846) var en dikter i Tang-dynastiets Kina, kjent for sine shi-dikt (jintishi). Hans dikt er ikke lystige, men kretser rundt hans ansvar for å ha omsorg for folket som guvernør i en rekke mindre provinser.

Han er representert med seks dikt i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.

Hans diktning ble populær også i Japan, der han kalles Haku Rakuten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bai Juyi kom fra en fattig konfuciansk mandarinfamilie som antakelig hadde sine røtter noen århundre tidligere i Sentral-Asia. Som tiåring ble han sendt for utdannelse nær Chang'an. Han oppnådde jinshigraden i 799 og tiltrådte sin karriere i den offentlige forvaltning året etter. Han ble så tidlig medlem av Hanlin-akademiet (807) og venstre rådgiver fra 808 til 815. Dette var en stilling med direkte tilgang til keiseren. Han tok den sedvanlige sorgpermisjon i 811 da moren døde, men vendte så tilbake. Han ble ledende medlem i kronprinsens stab. Der kom han i alvorlige politiske problemer. I 815 ble han sendt i eksil for å fremføre motforestillinger for kraftfullt.

Hans karriere fikk en ny begynnelse da han ble prefekt for Hangzhou (822-824) og deretter Suzhou (825-827). Senere fikk han en prestisjefull, men egentlig mest seremoniell utnevnelse ved hoffet i Luoyang (den østlige hovedstad i Tang-dynastiet), og i 835 ble han juniormentor for tronfølgeren med adelsgraden markgreve.

Hans gravmæle er på fjellet Xiangshan, på motsatt bredd av elven Yi sett fra Longmengrottene.

Verk[rediger | rediger kilde]

Han forfattet over 2 800 dikt, som han kopierte og distribuerte for å sikre at de ble bevart for ettertiden.

Hans dikt er lett tilgjengelige. Det sies at han omskrev de deler av diktene som han oppdaget at hans tjenere ikke kunne begripe. Han foretrakk enkelt språk og en rett frem tematikk. To av hans mest kjente dikt er lange og fortellende: Sangen om evig sorg, som forteller om den skjønne keiserlige yndlingskonkubine Yang Guifei, og Sangen om pipaspilleren. Likesom Du Fu følte han et sterkt sosialt ansvar. Han er og kjent for sine satiriske dikt, som Den gamle kullselgeren. Bai Juyis tilgjengelige stil gjorde ham svært populær i samtiden både i Kina og Japan.

Oversatte verk[rediger | rediger kilde]

  • Arne Dørumsgaard: I bambuslunden: Po Chü-i i norsk gjendiktning: (772-846). Oslo: Dreyers Forlag, 1970
  • Per Erik Wahlund: Min vän Po: tio dikter. Uppsala: Appelbergs boktr, 1955.
  • Weigui Fang og Andreas Weiland: Den Kranich fragen: 155 Gedichte. Göttingen: Cuvillier, 1999 ISBN 3-89712-732-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, 12042003s, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12042003s

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arthur Waley: The Life and Times of Po Chü-I, 772-846 A.D (New York: Macmillan, 1949).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]