Bahadur Shah Zafar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bahadur Shah Zafar
Bahadur Shah II.jpg
Født24. oktober 1775[1]
Delhi
Død7. november 1862[1] (87 år)
Yangon
Gravlagt Yangon
Ektefelle Taj Mahal Begum, Zeenat Mahal
Far Akbar Shah II
Søsken Mirza Jahangir, Mirza Jahan Shah, Mirza Salim
Barn
7 oppføringer
Mirza Fath-ul-Mulk Bahadur, Mirza Jawan Bakht, Mirza Shah Abbas, Mirza Farkhunda Shah, Mirza Mughal, Mirza Dara Bakht, Mirza Ulugh Tahir
Beskjeftigelse Lyriker, monark
Nasjonalitet Mogulriket, Britisk India

Bahadur Shah Zafar også kjent som Abu Zafar Sirajuddin Muhammad Bahadur Shah Zafar eller Bahadur Shah II. (født 24. oktober 1775 i Delhi, død 7. november 1862 i Rangoon) var den siste stormogul av Mughal-keiserne i India, så vel som den siste herskeren av Timurid-dynastiet.[2]

Bahadur Shah Zafar var en kjent poet som skrev på urdu.[2] Mens mye av hans litteratur ble tapt eller ødelagt under det indiske opprøret i 1857–1858, overlevde en stor samling, og ble senere samlet i Kulliyyat-i Zafar. Riket hans havnet i krig med det britiske imperiet. Mange mannlige medlemmer av hans familie ble drept av britiske styrker, samt at enkelte også ble fengslet eller sendt i eksil. Etter en rettssak ble Zafar selv forvist til Rangoon i Burma (nå Yangon i Myanmar) i 1858 sammen med sin kone Zeenat Mahal og noen av de gjenværende medlemmene av familien.

Hans avgang som keiser markerte slutten på mer enn tre århundrer av Mughal-keisernes herredømme over India.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Bahadur Shah II, biography/Bahadur-Shah-II
  2. ^ a b William Dalrymple (2010). «Innledning». Den siste stormogul. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-21319-9.