Valget i Hamburg 2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valget i Hamburg 2015
15. februar 2015
121 medlemmer
Valgdeltakelse 56,64 % av 1,3 millioner stemmeberettigede
  Førsteborgermester Olaf Scholz Dietrich Wersich Katharina Fegebank
Toppkandidat Førsteborgermester Olaf Scholz Dietrich Wersich Katharina Fegebank
Parti SPD CDU/CSU Grüne
Oppslutning 45.6 %[1] 15.9 % 12.3 %
Medlemmer av Hamburg borgerskap
 58
4 
 20
8 
 15
1 
  Katja Suding Dora Heyenn Jörn Kruse
Toppkandidat Katja Suding Dora Heyenn Jörn Kruse
Parti FDP Die Linke AfD
Oppslutning 7.4 % 8.5 % 6.1 %
Medlemmer av Hamburg borgerskap
 9
1 
 11
3 
 8
8 
Før valget Førsteborgermester Olaf Scholz
Etter valget Førsteborgermester Olaf Scholz

Freie und Hansestadt Hamburgs flagg 2020 ›

Valget i Hamburg 2015 som ble avholdt 15. februar 2015 var valget til delstatsparlamentet Hamburgische Bürgerschaft. Ved valget hadde 1 299 411 personer stemmerett, hvorav ca. 683 000 kvinner.[2]

SPD som ledet den sittende delstatsregjering, beholdt sin posisjon som Hamburgs største parti men må gå i koalisjon for å beholde regjeringsmakten.[3] CDU fikk størst tilbakegang, FDP klarte sperregrensen med god margin, mens AfD for første gang trådte inn i et delstatsparlament vest i Tyskland.

Valgrett og valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]

Stemmerettsalderen var 16 år.[2] Valget gjaldt for en periode på fem år, mot tidligere fire år.[4]

Delstaten Hamburg har 17 valgretser.[2] Velgerne fikk én stemmeseddel for valgkretsene og én delstatsliste. Hver av velgerne kunne avgi fem stemmer på hver av listene.

Valgdeltakelsen sank ytterligere fra 57,3 % ved valget i 2011[2] til 56,6 %. Den yngste kandidat for delstatsparlamentet var 18 år og den eldste 85 år.[2] De eldste stemmeberettigete var en kvinne på 110 år og en mann på 106 år; de to som var delstatens eldste velgere hadde forøvrig samme fødselsdag.

Utgangspunkt[rediger | rediger kilde]

Ved delstatsvalget i 2011 fikk SPD 62 medlemmer av parlamentet, CDU 28 medlemmer, Grüne 14 medlemmer, FDP 9 medlemmer og Die Linke 8 medlemmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]