Båtvraket i Fiskvågvatnet
Båtvraket i Fiskvågvatnet i Saltdal, Nord-Norge er det eldste båtvraket som har blitt påvist i det nordlige Norge. Dateringene av båtrestene i Fiskvågvatnet viser at båten stammer fra 1100-tallet.[1]
Båtvraket[rediger | rediger kilde]
For mange år siden ble båtrester funnet av Knut Ryding og Petter Borch Giæver, først i sommeren 2007 ble restene av en båtspant med trenagler hentet opp av Rolf og Steinar Monsen. Båtspantet ble datert til å være 900 år gammelt, dermed er det eldste kjente vrak i Nord-Norge etter Husøyvraket fra Træna. Båtvraket er ikke så stor som en jekt som hadde benyttet vatnet som naturhavn.
Arkeolog Stephen Wickler fra Tromsø Museum som undersøkte materialet, konstaterte at båten ikke er bygd i Nord-Norge. Båtspantet er av eik, en tresort som ikke finnes så langt nordover mens trenaglene er derimot av furu, den vanligste materiale til trevirke for båtbygging i Nord-Norge. Båten kom fra sør og tok seg opp i Fiskvågvatnet der den trolig sank ved brann. Båtspantet er forkullet, tyder på en brann.
Fiskvågvatnet[rediger | rediger kilde]
Før landhevingen lå vatnet på samme høyde som havet, nå er det helt avskåret fra havet. Fram til for 430 år siden var innsjøen antakelig brukt som en naturhavn for båter i trafikk. I lang tid hadde folk vært kjent med trerester etter båt på bunnen i vatnet, allerede i 1930-tallet hadde Peter Borch Giæver og Knut Rydning sett spanter av en stor båt et sted og et ror et annet sted i vatnet. Spantene sto på en rekke, var ca. 6 tommer tykke og stakk opp fra bunnen til etpar meter under vannflaten. Roret hadde Rydning som gutt festet et tau i. Det sto da ca. 1,5 meter under vann i den sørøstre bukta. Han måtte kappe tauet for å komme løs og tror at det var et jekteror.
Funnet er en spant ca. 1,5 m lang. Det er flere nagler i den som tyder på at den har vært lasket sammen med en annen spant og at huden har vært naglet til den. Naglene er ca. 25 mm i diameter. Spanten er brent på innsiden og den ene flatsiden.[2] Søk sommeren 2008 førte ikke til videre funn, men museet i Troms har ikke gitt opp og ventes tilbake med mer avansert utstyr.
Det er en sterk mulighet om flere funn i mudderet på bunnen av vatnet som hadde vært brukt som havn i århundrene fram til 1600-tallet. Bunnen er dekket av et 2-4 meter tykt lag mudder som raskt reduserte sikten i vannet så snart det rotes opp.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Fant båtvrak fra 1100-tallet». www.an.no (norsk). 17. januar 2008. Besøkt 13. september 2020.
- ^ https://uit.no/Content/471133/wickler-2016-IJNA.pdf