Bäckaskogskvinnen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bäckaskogskvinnen eller Barumskvinnen er betegnelsen på et funn av benrester etter en kvinne fra eldre steinalder som ble gjort i 1939 under et veiarbeid. Stedet ligger like ved Oppmannasjön, to kilometer nord for Bäckaskogs kongsgård i nærheten av Barum nordøst for Kristianstad i Skåne i Sør-Sverige. Ifølge en radiologisk datering har hun levd en eller annen gang i tiden mellom 7010 og 6540 f.Kr.

Analyser av levningene viser at kvinnen var 1,51 meter høy, spenstig, og at hun hadde født flere barn. Da hun døde, var hun om lag 45 år gammel, men hva hun døde av er ukjent. Hun hadde nedslitte tenner, og har levd av kjøtt, trolig også fisk. Livsgrunnlaget i denne tiden var jakt og sanking. Spor etter boplasser med redskaper og matavfall viser at det har vært småsamfunn sammensatt av noen familier eller grupper. De flyttet mellom boplasser på ulike steder i løpet av året for å få størst sesongmessig utbytte av jakt og fiske, og av å sanke bær, frukt og annet som kunne spises av det som skogen, elven og sjøen hadde å by på.

Kvinnen har vært begravet på seremonielt vis. Hun var plassert i sittende stilling i en 1,2 meter dyp grop i jorden, med bena trukket opp og hendene lagt fremfor brystet. Rester i jorden tyder på at hun har vært svøpt i et skinn, og pollenkorn indikerer at begravelsen foregikk da bjørk og hassel hadde begynt å blomstre på vårparten. Hun hadde fått med seg i graven et godt spyd av små flintegger festet i en elgknokkel, brukbart til jakt på både småvilt og storvilt. Dessuten hadde hun fått med seg et redskap av en kløvet elgknokkel utformet med en egg i ene enden, og som kan ha vært brukt til graveredskap.

Graven med kvinnelevningene er rekonstruert i utstillingen i Historiska museet i Stockholm.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]