Avtaledokument

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avtaledokument (juridisk) er det papir som to parter underskriver på for å markere at de er blitt enige om en avtale. I alminnelighet er det ikke nødvendig i Norge at partene i en avtale gjør denne skriftlig eller skriver under på et dokument. Det finnes unntak i lovgivningen, f.eks. for kontraktsinngåelse etter regelverket for offentlige anskaffelser. Flere lover til beskyttelse av forbrukeres interesser, gir forbrukeren rett til å kreve at en avtale gjøres skriftlig.

I et avtaledokument tas gjerne inn partenes navn, en henvisning til en spesifikasjon av ytelsens/leveransens art og omfang, pris, leveringstid og dato for underskrift. Det kan også være tatt med bestemmelser om f.eks. andre frister, fremdriftsplan og dagmulkt, betalingsplan, sikkerhetsstillelse, tvisteløsning.

Bl.a. i entrepriseretten er det vanlig at kontrakter består av flere kontraktsdokumenter, bl.a. konkurransegrunnlag, tilbud og møtereferater. Disse dokumentene supplerer normalt avtaledokumentet og er opplistet der i prioritert rekkefølge. Dermed kan avtaledokumentet utgjøre bare noen få sider, mens kontraktsdokumentene samlet kan utgjøre flere ringpermer. Det finnes flere Norsk Standard (NS) med blanketter for avtaledokument mellom byggherre og entreprenør, rådgiver, prosjekterende, herunder arkitekt.