Hopp til innhold

Avgang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For rapperen, se Takeoff (rapper).
Virgin Atlantic Boeing 747-400 etter avgang fra Manchester Airport, England.

Avgang eller letting[1][2] (engelsk: takeoff), også kalt å ta av,[3] å lette,[4] eller av og til å avfly,[5] er starten av en flygning og kan regnes som fasen fra et fly starter ved enden av rullebanen til det er i sikker flyhøyde (over minstehøyden), og er en del av et flys avgang fra en flyplass.

Før start skal det før dagens første flytur være gjort daglig inspeksjon (DI), motorsjekk og full oppstartsjekk. Dersom flyet har landet nettopp og skal ta en ny flytur kontrolleres at det er nok drivstoff, at høyderorstrim er satt til avgangsposisjon og at flaps er satt til avgangsposisjon på 10, 15 eller 20 grader.

Vindpølsene ved rullebanen skal kontrolleres for å unngå avgangi medvind.

Klarering/radiomelding

[rediger | rediger kilde]
  • Ved kontrollerte flyplasser ber man om å få klarering til avgang og vindinformasjon fra flygeleder i tårnet.
  • Ved flyplasser med AFIS-tjeneste (flygeinformasjonstjeneste) gir flygeren beskjed om planlagt avgang og får informasjon om vind og om banen er klar.
  • Ved ukontrollerte flyplasser bør flygeren sende blindmelding på plassens radiofrekvens om at han tar av, hvilken rullebane/baneretning og hvor han skal. Dette er nyttig informasjon for andre flygere i nærheten av plassen.

Når flygeren starter flyet bør han minne seg selv om rutine i tilfelle motorstans ved avgang.

  • Lande rett fram på banen om det er plass,
  • Under ca. 1000 fot: lande nesten rett fram i terrenget på mest mulig egnet sted,
  • Over ca. 1000 fot: svinge tilbake og lande på plassen.

Under akselerasjonen bør det vurderes om akselerasjonen er normalt kraftig, eller om gassen skal trekkes tilbake for å stoppe flyet på rullebanen. Dårlig motorkraft eller øket rullemotstand kan gjøre det vanskelig å få flyet i lufta på forsvarlig vis. Rotasjonen av propellen og propelluftens virkning på vinger, flykropp og rorflater vil trekke flyet mot venstre. Derfor er det nødvendig å trykke en del høyre sideror under avgang.

Småfly har vingene så nær bakken og er lette så de flyr langs rullebanen i såkalt bakkeeffekt før de når hastighet for beste stigevinkel, da nesa løftes. Større fly har en egen hastighet da de «roterer» ved avgang og starter stigningen.

Første stigning

[rediger | rediger kilde]

Opp til 500 fot over banen flyr småflyene med beste stigevinkel, det vil si den hastigheten som gir en brattest vinkel oppover som er best for å komme over hindringer. Ved 500 fot trekkes flaps inn og hastigheten økes til beste stigehastighet som er hastigheten flyet raskest stiger med.

Da må man si at avgangen er ferdig.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Dette er vi mest engstelige for når vi flyr. Men er det grunn til å være redd? Vi har spurt ekspertene.». www.aftenposten.no. 7. juni 2019. Besøkt 25. juli 2023. 
  2. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 25. juli 2023. 
  3. ^ takeoff - Det Norske Akademis ordbok
  4. ^ «Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka». ordbokene.no (på norsk). Besøkt 25. juli 2023. 
  5. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 25. juli 2023.