Austroasiatiske språk
Austroasiatiske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Sør- og Sørøst-Asia | ||
Antall brukere | 90 000 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | språkfamilie | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Mon-khmer Nikobarisk Munda | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-5 | aav | ||
Glottolog | aust1305 | ||
Portal: Språk | |||
Austroasiatiske språk er en språkfamilie i Sørøst-Asia og det nordøstlige India. Navnet kommer fra greske ordrøtter og betyr Sør-Asia. De austroasiatiske språkene snakkes ikke i en sammenhengende region, fordi den splittes opp av andre språk og språkfamilier. Det har blitt antatt at talerne av austroasiatiske språk tilhører en veldig gammel befolkning i Sør- og Sørøst-Asia, og at talerne av de andre språkene har kommet til regionen seinere. Blant disse finner man talere av indoeuropeiske språk, tai-kadai-språk og sinotibetanske språk.
De austroasiatiske språkenes inndeling
[rediger | rediger kilde]Språk med minst 1 million som snakker det står i fet skrift. Markeringen >>> viser til viktige språk.
Den følgende inndelinga viser den austroasiatiske språkfamilien med greiner og de viktigste språkene:
Austroasiatisk (157 språk, 95 millioner talere; nordøstlige India, Sørøst-Asia)
- Mundaspråk (19 språk, 10 millioner talere; nordøstre og sentrale India)
- Mon-khmer-språk (132 språk, 85 millioner talere)
- Khasigruppa (3 språk, 1,1 million talere; nordøstlige India) >>> khasi (1 million), pnar 100 000).
- Palaung-Wagruppa (20 språk, 1,8 millioner talere; Burma, Sør-Kina, Laos, Thailand) >>> rumai (150 000), shwe (150 000), pale (300 000), wa (600 000), praok (500 000).
- Kammugruppa (14 språk, 600 000; Laos, Thailand, Vietnam) >>> kammu (500 000).
- Khmer (1 språk, Kambodsja, Vietnam) >>> kambodsjansk (khmer) (8 millioner, inklusive andrespråkstalere 10 millioner).
- Katugruppa (16 språk, ca. 1 million; Laos, Thailand, Vietnam) >>> kuy-suei (400 000), so (160 000), bru (130 000).
- Bahnargruppa (36 språk, 1 million; Vietnam, Laos, Kambodsja) >>> Bahnar (140 000), Ko'ho (Sre) (100 000), Mnong (200 000).
- Peargruppa (6 språk, 12 000; Kambodsja).
- Viet-Muonggruppa (10 språk, 71 millioner; Vietnam, Laos) >>> vietnamesisk (70 millioner), muong (1 million).
- Mon-språk (2 språk, 1 million; Burma), mon (knapt 1 million), nyakhur (maks. 10 000).
- Palyu-Pakangruppa (5 språk, 15 000; Sør-Kina).
- Asligruppa (19 språk, 60 000; Malackahalvøya) >>> semang (10 000), senoi (20 000).
- Nikobariske språk (6 språk, 35 000; Nikobarene) >>> car (30 000).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Benedict, Paul K. (1975): Austro-Thai Language and Culture. New Haven: HRAF Press, ISBN 0-87536-323-7 (Om den austriske og austro-thai-hypotesen)
- Parkin, Robert (1991): A Guide to Austroasiatic Speakers and Their Languages. (Oceanic Linguistics Special Publication; 23). Honolulu: University of Hawaii Press, ISBN 0-8248-1377-4