Decimus Magnus Ausonius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ausonius»)
Decimus Magnus Ausonius
FødtCa. 310
Bordeaux
DødCa. 395 (ca. 85 år)
Langon
BeskjeftigelsePoet, retoriker
Embete
EktefelleAttusia Lucana Sabina
FarJulius Ausonius
SøskenAvitianus
Julia Dryadia
Aemilia Melania
NasjonalitetRomerriket
SpråkLatin
Notable verkCaesares, Mosella, On Hebrew names, Chronicle, On Hebrew and Athenian names of months, On usurpers, On pre-Roman kings

Decimus Magnus Ausonius (født ca. 310, død 395) var en latinsk poet og retoriker, født i Burdigala (dagens Bordeaux) i Gallia.

For en tid var han lærer for den framtidige keiser Gratian som senere beæret ham med konsulskap. Ausonius’ best kjente dikt er Mosella, en beskrivelse av elven Mosel (Moselle på fransk), og Ephemeris, en redegjørelse av en typisk dag i sitt liv. Hans mange andre vers viser opptatthet av familien, venner, lærere og hans sirkel av bekjentskaper, og hans fryd i den teknisk håndteringen av en vannmølle.

Liv[rediger | rediger kilde]

Ausonius.

Decimus Magnus Ausonius’ far var en kjent lege av gresk opprinnelse[1] mens hans mor nedstammet på begge sider fra en godt etablert aristokratisk familie i sørvestlige Gallia.[2] Ausonius fikk en streng oppdragelse av sin tante og bestemor, begge ved navn Aemilia. Han fikk en god utdannelse, spesielt i grammatikk og retorikk, men innrømmet at hans framgang i gresk ikke var tilfredsstillende. Etter å ha fullført sine studier gikk han i lære som advokat, men han fortrakk å læregjerningen. I 334 etablerte han en retorikkskole i Bordeaux som ble populær. Hans mest berømte elev var den senere helgen Paulinus av Nola som ble biskop av Nola utenfor Napoli.

Etter tretti år som pedagog ble han tilkalt av keiser Valentinianus I til hoffet for å lære Gratianus, den keiserlige arvingen. Prinsen respekterte sin lærer og etter at han etterfulgte på tronen skjenket han Ausonius de høyeste titler og æresbevisninger som en romer (unntatt den kongelieg familie) kunne motta, den høyeste var et konsulat i 379. Ausonius deltok også i et militært hærtog mot den germanske stammen alamannerne i 375 og der fikk han den sveberske slavekvinnen Bissula som sin andel av utbyttet. Senere adresserte han et dikt til henne.

Etter at Gratianus ble myrdet i 383 trakk Ausonius seg tilbake til sine eiendommer i nærheten av Burdigala i Gallia. Disse eiendommen skal ha bestått av landområder som i dag eies av vingården Château Ausone som har sitt navn etter poeten. Han synes å vært en sen og kanskje ikke en spesielt entusiastisk konvertitt til kristendommen. Han døde en gang i 395.

Skrifter – en poet av sin tid[rediger | rediger kilde]

Et monument til Ausonius i Milano i Italia.

Skjønt han var høyt beundret av sine samtidige har skriftene til Ausonius ikke siden vært rangert høyt på listen over den latinske litteraturen fremste. Hans stil er enkel og flytende, og hans Mosella er fortsatt anerkjent for dens beskrivelse av liv og sceneri langs elven Mosel. Det ble skrevet på en reise fra Bingen til Trier i 371. Det har også en viss arkeologisk interesse. Han blir generelt betraktet som en lite original forfatter. Den store engelske historikeren Edward Gibbon observerte i det tredje bindet av sitt verk Romerrikets nedgang og fall at «den poetiske berømmelsen til Ausonius er bedømming av hans egen tidsalder».

Imidlertid er han ofte sitert av vinhistorikere om vingårder ettersom hans verker gir tidlige bevis på storstilet vinkultur i det nå berømte landområdet for vinlaging rundt hans hjemland Bordeaux.

De rosis nascentibus (også titulert Idyllium de rosis) er tilegnet Ausonius, men tidvis også Vergil, og inneholder den velkjent frasen collige virgo rosas («plukk rosene, jente»), et tema som ble gjentatt i senere litteratur som oppmuntrer til å nyte ungdommen til det fulle, tilsvarende til Horatiuscarpe diem («grip dagen»).

Hans mange dikt, epigram, idyller og leilighetsdikt samt minnedikt, til tross for at de har blitt vurdert ulikt i ulike tider, men viser stor kunnskap og mesterskap i språkets og versenes behandling. Om de siste årene av hans liv forteller kildene lite. Hans dikt, kanskje spesielt Ephemeris, synes å vitne om en form for omvendelse til kristendommen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Epigram – korte dikt om ulike emner som ofte er oversatt fra greske antologier
  • Parentalia – tretti lovtaler om avdøde slektninger med noen sjeldne uttrykk for personlige følelser (en gang rundt 379)
  • Commemoratio professorum Burdigalensium – en samling lik den foregående, forteller en del om universitetsmiljøet på 300-tallet (etter 389)
  • Dikter om Bissula – sjarmende dikt om Bissula (etter 368).
  • Ekologer – korte dikt
  • Gratiarum actio dicta domino Gratiano Augusto – hvor Ausonius uttrykker i prosa sin takknemlighet for å bli gjort til konsul. Dette ble lest ved Trier i 379 og består av retoriske blomster av konvensjonelle smiger.
  • Ephemeris
  • Brev – 25 epistler, de fleste på vers, ett av dem er adressert til Paulinus av Nola (393)
  • Praefatiunculæ – forord og envoi (avslutningsstrofe) til diktene

Verk som har blitt tilskrevet ham, men hvor opphavet er usikkert og betvilt:

  • Caesares
  • Ordo nobilium urbium
  • Eclogae
  • Periochæ
  • Cento nuptials
  • Taecnopaegnion
  • Ludus septem sapientum

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harvard Magazine, Harvard Alumni Association, University of Michigan, side 2
  2. ^ The Cambridge History of Classical Literature, Edward John Kenney, Cambridge University Press, side 16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]