Ausevika
| Ausevika | |||
|---|---|---|---|
 Helleristninger ved Ausevik | |||
| Land |  Norge | ||
 Ausevika 61°32′25″N 5°16′29″Ø | |||
Ausevika (bestemt form av bygdenavnet Ausevik) er mest kjent som et helleristningsfelt i Kinn kommune. Feltet har Riksantikvarens ID nr. 25845. Det er et av Norges største og ligger på nordsiden av Skålefjellet som reiser seg til 765 meters høyde. Fjellet danner enden på et fjellområde som strekker seg helt inn til Jotunheimen. Det har sannsynligvis vært et viktig jaktområde så lenge der har bodd folk i Ausevik.
Feltet består av flere bergpaneler, som dekker tilsammen i overkant av 1 500 m². Her er det registrert mer enn 300 figurer. I tillegg mener man at det kan finnes flere figurer som ennå ikke er avdekket. Motivene kan være lett gjenkjennbare, som dyr og mennesker, men også mer vanskelig tolkbare abstrakte figurer, men det er hjort som er oftest avbildet. Det er tydelig at dette dyret hadde en viktig plass i jaktkulturen her for ca. 4 000 år siden.
Feltet er nylig oppdatert med informasjonstavler, plattformer for publikum, parkeringsplass, toalett og gangveier.
Bygda Ausevik
[rediger | rediger kilde]
Bygda ligger på sørsiden av Høydalsfjorden, og var tidligere (eks. på 1960-tallet) stoppested for lokale båtruter i kommunen. Navnet Ausa kommer av den karakteristiske ause-formen på den lille vika like vestenfor helleristningsfeltet. Stedet kan ha vært bebodd kontinuerlig etter steinalderen, og det finnes fantastiske muntlig overleverte historier fra storgården i Ausevika. Tor Grønevik kjente disse historiene og nyttet noen ganger anledningen til å fortelle.
I dag inkluderes Ausevika geografisk i bygdelagene Store- og Likkje-Høydal.
Ausevikstølen
[rediger | rediger kilde]En halv times gange rett sørover og oppover mot Skålefjell ligger Ausevikstølen. Denne stølen var aktiv lenge etter 1930, men i dag står bare de gamle stølsmurene igjen. Imidlertid er stien opp til stølen i meget god stand etter nyrestaurering. Stien fortsetter derfra vestover til den felles gjeterhytta som sauebøndene i området har reist. Beiteområdet fra Ausevikstølen og oppover på Skålefjellet er utmerket.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anders Hagen: Studier i Vestnorsk bergkunst. Ausevik i Flora. UiB. 1970
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Anders Hagen: Studier i Vestnorsk bergkunst. Ausevik i Flora. 1970.
- Intervju med Tor Grønevik; mannen som oppdaget helleristningsfeltet.
- (no) «Ausevika». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.