Augusta Seweriin
| Augusta Seweriin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. nov. 1910[1][2] Moss[3] | ||
| Død | 4. jan. 1989[1][2] (78 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier | ||
| Søsken | Alf Seweriin | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamle Aker kirkegård[4] | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1973–) | ||
Augusta Seweriin (født 13. november 1910 i Moss[5], død 4. januar 1989 i Oslo[6]) var en norsk sykepleier. Hun var forstanderinne for Bergen Røde Kors klinikk inntil hun i ble forstanderinne på Rikshospitalet. For sitt engasjement for helsespørsmål ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Augusta Seweriin ble uteksaminert som sykepleier i 1932 etter å ha fullført utdannelsen ved Bergen Røde Kors klinikk.[5]
Yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Fra 1932 til 1934 var hun assistentsøster ved Rogaland fylkessykehus.[5] I 1934 ble hun forfremmet til operasjonssykepleier, og hadde denne stillingen frem til 1939. Deretter forlot hun Stavanger for å tiltre en stilling som instruksjonssykepleierske ved Røde Kors sykepleieskole i Bergen. I 1946 ble hun oversøster ved Bergen Røde Kors klinikk, og den 15. oktober 1949 tiltrådte hun som forstanderinne samme sted.[5]
Augusta Seweriin engasjerte seg i helsespørsmål utover det arbeidet krevde. I 1946 ble hun valgt til formann for Bergen og Hordaland krets av Norsk Sykepleierforbund. Hun var også styremedlem i Kristne sykepleieres forening i Bergen. Dessuten stiftet hun Bergen krets av Røde Kors søstersamfunn, som hun var formann for i to perioder.[5] Videre satt hun i juryen da Bergen Røde Kors skulle bygge nytt sykehus og sykehjem, og da vinnerutkastet forelå var hun medlem av plankomiteen.[5]
I 1947 eller 1948 gjennomførte hun en studietur til England for å besøke sykehus og sykepleieskoler der. I 1948/1949 tilbragte hun et år i USA etter å ha mottatt et stipend fra det amerikanske Røde Kors.[5]
Den 16. oktober 1950 tiltrådte hun stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet i Oslo. En av oppgavene hun fikk i den nye stillingen var å delta i planleggingen av en statlig sykepleierutdannelse.[5]
Norges Røde Kors hadde startet en organisert pasientvennordning i 1948, etter mønster av tilsvarende arbeid i USA.[7] Forstanderinne Seweriin engasjerte seg tidlig i dette arbeidet. Hun inspirerte også nordmenn bosatt i London til å starte en pasientvennordning for norske pasienter i den britiske hovedstaden. Senere ble det startet et tilsvarende frivillig arbeid i Hamburg.[8] I 1963 sørget hun for at pasienter ved Rikshospitalet kunne få anledning til å snakke med sine pårørende via en telefon som var plassert på et trillebord. Hun hadde oppdaget en tilsvarende transportabel telefon i et engelsk tidsskrift, og fikk bistand fra Telegrafverket til å etablere den såkalte «ambulerende telefonen», som frivillige pasientvenner sørget for å trille rundt på Rikshospitalets avdelinger to ganger i uken, i besøkstiden.[9][10] I 1956 ble Augusta Seweriin valgt til leder av Hovedkomiteen for Norges Røde Kors' Pasientvenner.[11]
Hun satt i byggekomiteen da Norges Røde Kors bygget og overrakte til Staten en ny klinikk for epileptiske barn. Klinikken ble bygget på Solberg gård i Bærum.[12]
Utmerkelser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]
I 1957 var forstanderinne Augusta Seweriin en av de ansatte ved Rikshospitalet som mottok påskjønnelse for sitt virke under kong Haakons sykdom. Seweriin ble tildelt H. M. Kong Haakons fortjenstmedalje i gull.[13]
Augusta Seweriin mottok i 1965 Røde Kors' hederstegn.[14]
I 1973 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen sykepleiersektoren.[15]
Familie[rediger | rediger kilde]
Augusta Seweriin var datter av Johannes og Minna Seweriin (1886–1952).[6] Hun var søster av legen Alf Seweriin og gjennom ham svigerinne av politikeren Rakel Seweriin.[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Augusta Seweriin, (13.november 1910 - 04.januar 1989).», besøkt 7. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no, besøkt 20. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, oppført som Forstanderinne Augusta Seweriin, besøkt 20. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Søster Bertha Helgestad forlater Rikshospitalet. Arbeiderbladet. 11. november 1950.
- ^ a b «Grav : Seweriin». www.begravdeioslo.no. Oslo kommune - Gravferdsetaten. Besøkt 5. desember 2020.
- ^ Moss Røde Kors utvider sin virksomhet. Moss: Moss Avis. 7. februar 1959.
- ^ Norske pasientvenner i Hamburg og London. Stavanger: Rogalands Avis. 19. mars 1966.
- ^ Ambulerende telefon. Arbeiderbladet. 31. januar 1963.
- ^ Ambulerende telefon for pasientene. Fredriksstad Blad. 7. juni 1963.
- ^ Norges Røde Kors Pasientvenner. Bodø: Nordlands Framtid. 11. september 1956.
- ^ Det lysner litt for epileptikerne. Vågan: Lofotposten. 4. oktober 1954.
- ^ Kongens leger og pleiesker hedres. Bodø: Nordlands Framtid. 9. oktober 1957.
- ^ Røde Kors i Norge brukte 3,4 mill. kr. til nasjonal virksomhet. Rana: Rana Blad. 15. juni 1965.
- ^ Torgersen, Rolf Normann (1987). Ordener. Nye Atheneum. ISBN 8273341488.
- ^ Dødsfall : personallege Alf Seweriin. Arbeiderbladet. 24. juli 1961.