Aston House
Aston House var et herskapshus fra 1600-tallet som lå rett overfor sognekirken i Aston, Hertfordshire i Sør-England. Huset var omgitt av store parkområder; det ble revet i 1961 av Stevenage New Town Development Corporation, som hadde brukt bygningen som hovedkvarter den første tiden entreprenørselskapet eksisterte.
I 1939 hadde eiendommen blitt rekvirert av Krigsdepartementet (War Office), som etter å ha foretatt en del endringer ga eiendommen navnet «Yeomans Drive» etter Arthur Yeomans, den siste private eieren. Det tilstøtende parkområdet ble i april 1980 til Stevenage Golf and Conference Centre.
1940-tallet: SOE – Stasjon XII E.S.6.(WD)
[rediger | rediger kilde]Aston House ble forsknings- og utviklingssenteret for sabotasjeeksplosiver og våpen for Special Operations Executive (SOE).[1][2][3][4][5] Aston House var det første stedet som eksperimenterte med plastisk sprengstoff for sabotasje.[6] Kommandanten ved huset var oberst Leslie J. Cardew Wood,[6] en sterk kandidat til tittelen som den originale 'Q' - 'Q' karakteren i James Bond-filmene.[2] Han utviklet skreddersydde våpen, verktøy og dingser som ble brukt i raid, inkludert Lofoten, Dieppe, Norsk tungtvannsanlegg, St-Nazaire og Praha.[2][4][6] Aston House leverte spesialvåpen til Special Air Service (SAS), Special Boat Service (SBS), Long Range Patrol Unit (LRP), motstandsgruppene og kommandostyrkene.[6] Stasjonen var viktig i å bistå med design og produksjon av Fairbairn–Sykes kampkniven.[6] Produksjonen inkluderte også over 12 millioner No. 10 tidsforsinkede blyantdetonatorer og 38,500 Type 6 Limpet Mines, begge laget etter originale Aston House-design.[7] Kvalitetskontroll, emballering og utsendelse var kontinuerlig og inkluderte å forsyne alle Home Guard Auxiliary Units og motstandsgrupper i Europa, med en topp rundt D-dagen.[6] Aston House tok på seg ansvaret for det totale design-, utviklings- og testprogrammet for 'Sleeping Beauty' motorisert undervannskano (MSC).[2] En av de mer eksotiske enhetene var den "eksplosive rotta". De flådde rottene ble fylt med plastisk sprengstoff og sydd sammen. Ideen var å plassere rottene i kull nær en kjele slik at de ville bli kastet inn med kullet og forårsake en eksplosjon.[2][8] Aston House-våpen ble også brukt i attentatet på Reinhard Heydrich.[3][8] Blant de mange vitenskapelige personellene ved stasjonen var oppfinneren av Number Ten Delay Switch ("timing pencil"), løytnant-kommandør A.J.G. Langley fra SIS Secret Intelligence Service, ›Francis Arthur Freeth, Colin Meek og Cecil Vandepeer Clarke.
Nedgang
[rediger | rediger kilde]Den eneste gjenværende bygningen er vognhuset med klokketårn på Yeoman's Drive, Aston.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «SOE Establishment - Station XII: Aston House - Aston - TracesOfWar.com». www.tracesofwar.com (engelsk). Besøkt 12. november 2019.
- ^ a b c d e Norton-Taylor, Richard (27. oktober 1999). «How exploding rats went down a bomb - and helped British boffins win the second world war». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077.
- ^ a b «Stevenage and World War II». www.stevenage.gov.uk. Arkivert fra originalen 12. november 2019. Besøkt 12. november 2019.
- ^ a b «Design and Manufacturing of SOE devices». clutch.open.ac.uk. Besøkt 12. november 2019.
- ^ «The Frythe – A Brief History | Welwyn Planning & Amenity Group». www.wpag.org.uk. Besøkt 12. november 2019.
- ^ a b c d e f Turner, Des (2006). Station 12: Aston House - SOE's Secret Centre. The History Press Ltd. ISBN 0750942770.
- ^ «TIMELAPSE.DK». www.timelapse.dk. Arkivert fra originalen 12. juni 2009. Besøkt 12. november 2019.
- ^ a b «BBC News | UK | Britain's secret WWII weapons revealed». news.bbc.co.uk. Besøkt 12. november 2019.