Askeskuddbeger
| Askeskuddbeger | |||
|---|---|---|---|
 Hardt angrepet ask.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hymenoscyphus fraxineus (T. Kowalski) Baral, Queloz & Hosoya | |||
| Populærnavn | |||
| askeskuddbeger[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Rekke | Sekksporesopper | ||
| Underrekke | Ekte sekksporesopper | ||
| Klasse | Småbegersopper | ||
| Orden | Småbegerordenen | ||
| Familie | Helotiaceae | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | asketrær | ||
| Utbredelse: | Europa og Asia | ||
Askeskuddsyke er en vindbåren sykdom som rammer treslaget ask (Fraxinus excelsior). Sykdommen forårsakes av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus), som opptrer naturlig og ufarlig på nære slektninger av europeisk ask i Asia. Den antas å ha blitt innført til europa ved import av annet plantemateriale.[3] I Europa ble den første gang observert i Polen på begynnelsen av 1990-tallet, etter store angrep på askeskogene, men det var lenge et mysterium hva som forårsaket den.[4] Sykdommen har raskt spredd seg, og er nå vanlig i hele Nord-Europa. I Norge ble den første gang observert i 2008.
Soppen etablerer seg på blad og bladstilker, og klarer i noen tilfeller å trenge videre inn og infisere veden. Da hindres vanntransport til asketrærnes skudd, som i løpet av vinteren visner og dør.[3][5] På hardt angrepne trær kan hele krona bestå av døde greiner og greinspisser, mens trærne setter vannris - nye, tette skudd direkte fra stammen - for å erstatte de døde greinene. Selv om unge trær skulle overleve angrepet, vil de likevel som regel være ødelagt som trevirke. Døde toppskudd som erstattes av nye opprettede sideskudd vil gi krokete stamme, og dødt greinvev kapsles inn i stammen.
Kultur- og naturverdier er truet[rediger | rediger kilde]
Askevirke benyttes bl.a. i interiør- og møbelproduksjon, og sykdommen vil kunne gi berørte skogeiere betydelige økonomiske tap. I norsk skogbruk er riktignok ask blant de mindre betydningsfulle treslagene volummessig. Gran og furu er totalt dominerende, og av tømmer avvirket for industriformål utgjorde lauvtrærne inkludert ask samlet bare litt over en prosent av hogstvolumet i 2011[6]. Asketrær er likefullt et markant innslag i det sørnorske kulturlandskapet, som tun- og parktrær, på åkerholmer og i åkerkanter og langs vassdrag og bekkefar. I tillegg har treet en stor kulturhistorisk verdi[7]. Treski ble ofte tilvirket av ask. Særlig på Vestlandet representerte askelauv og -skudd i tidligere tider viktig tilleggsfor for husdyra, og styving av ask var en utbredt aktivitet i mang en bratt vestlandsli. Verdenstreet Yggdrasil i norrøn mytologi var en ask. Askeskog er dessuten i norsk sammenheng en svært artsrik skogstype. Om asken forsvant ville det innebære et stort tap av så vel kulturverdier som biologisk mangfold.
Bekjempelse[rediger | rediger kilde]
Norske myndigheter gjorde fra 2008 gjeldende en forskrift som blant annet forbød innførsel av ask og askevirke til områder av Norge som ikke var smittet eller som var lite berørt av sykdommen.[8]. Det gjaldt Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Naturlig er asken utbredt til Nord-Trøndelag, men den er også plantet lenger nord. Forskriftens formål var å bidra til å hindre spredning av sykdommen via menneskelig aktivitet, men det viste seg å ha liten effekt. Ved utgangen av 2016 var sykdommen tilstede på ask i store deler av Norge og i 2018 ble forskriften opphevet.«Oppheving av forskrift om tiltak mot askeskuddsopp (Chalara fraxinea)». Mattilsynet. 24. august 2018. Arkivert fra originalen 1. desember 2018. Besøkt 30. november 2018.
Til tross for ganske omfattende skader på trærne i smittede bestander, ser det ut som om enkelte trær går helt klar av sykdommen. Det gir håp om at det skal være mulig å avle fram motstandsdyktige asketrær til erstatning for de syke og døde trærne, og det pågår en omfattende forskning på motstandsdyktighet mot askeskuddsyken.[5][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023.
- ^ Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (11. august 2023). «Sopper. Vurdering av økologisk risiko for askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 12. september 2023.
- ^ a b Fride Høistad Schei, Mari Mette Tollefsrud og Einar Heegaard (09.01.2017). «Hordalands asketrær forsvinner». NIBIO. Besøkt 20.09.2021.
- ^ Jens Urth (23. mars 2011). «Mysteriet om de døde asketrærne». Besøkt 20.9.2021.
- ^ a b Lars Sandved Dalen (24.12.2015). «Tre bøtter med askefrø». NIBIO. Besøkt 20.9.2021.
- ^ «Skogavvirkning for salg». SSB. Besøkt 30. november 2018.
- ^ Olav Skard: Trær - røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget, Oslo 2002. ISBN 82-529-2636-3
- ^ Landbruks- og matdepartementet. «Forskrift om tiltak mot askeskuddsopp (Chalara fraxinea)». Lovdata. Besøkt 30. november 2018.[død lenke]
- ^ Jens Urth (23. mars 2011). «Katastrofen lurer for asketrærne». Forskning.no. Besøkt 30. november 2018.
