Askeskuddsyke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Askeskuddsyke er en vindbåren sykdom som rammer treslaget ask (Fraxinus excelsior). Sykdommen forårsakes av en soppen Chalara fraxinea, og den oppsto i Polen på begynnelsen av 1990-tallet. Den sykdomsbærende soppen er en variant av en harmløs sopp som bryter ned bladstilker fra ask etter at de faller på bakken. Hvordan den farlige varianten av soppen har oppstått er usikkert. En mulighet er at det dreier seg om en mutasjon. Det kan også være en beslektet sopp som har spredt seg til Europa fra en annen del av verden. Eller soppen kan ha tatt opp i seg genmateriale fra en annen sopp og dermed blitt sykdomsfremkallende[1]. Mennesker kan ha bidratt til å utbre sykdommen ved å ha bragt med seg syke askeplanter eller sykt askevirke fra smittede områder, men den viktigste enkeltfaktoren for spredning er nok vinden. Sporene fra smittebærende sopp sprer seg hurtig med vinden over store avstander. Sykdommen er derfor allerede utbredt over nesten hele Nord-Europa. Soppen angriper asketrærnes skudd, som visner og dør. På hardt angrepne trær kan hele krona bestå av døde greiner og greinspisser, mens trærne setter vannris - nye, tette skudd direkte fra stammen - for å erstatte de døde greinene. Selv om unge trær skulle overleve angrepet, vil de likevel som regel være ødelagt som trevirke. Døde toppskudd som erstattes av nye opprettede sideskudd vil gi krokete stamme, og dødt greinvev kapsles inn i stammen.

Kultur- og naturverdier er truet[rediger | rediger kilde]

Askevirke benyttes bl.a. i interiør- og møbelproduksjon, og sykdommen vil kunne gi berørte skogeiere betydelige økonomiske tap. I norsk skogbruk er riktignok ask blant de mindre betydningsfulle treslagene volummessig. Gran og furu er totalt dominerende, og av tømmer avvirket for industriformål utgjorde lauvtrærne inkludert ask samlet bare litt over en prosent av hogstvolumet i 2011[2]. Asketrær er likefullt et markant innslag i det sørnorske kulturlandskapet, som tun- og parktrær, på åkerholmer og i åkerkanter og langs vassdrag og bekkefar. I tillegg har treet en stor kulturhistorisk verdi[3]. Treski ble ofte tilvirket av ask. Særlig på Vestlandet representerte askelauv og -skudd i tidligere tider viktig tilleggsfor for husdyra, og styving av ask var en utbredt aktivitet i mang en bratt vestlandsli. Verdenstreet Yggdrasil i norrøn mytologi var en ask. Askeskog er dessuten i norsk sammenheng en svært artsrik skogstype. Om asken forsvant ville det innebære et stort tap av så vel kulturverdier som biologisk mangfold.

Bekjempelse[rediger | rediger kilde]

Norske myndigheter gjorde fra 2008 gjeldende en forskrift som blant annet forbød innførsel av ask og askevirke til områder av Norge som ikke var smittet eller som var lite berørt av sykdommen.[4]. Det gjaldt Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Naturlig er asken utbredt til Nord-Trøndelag, men den er også plantet lenger nord. Forskriftens formål var å bidra til å hindre spredning av sykdommen via menneskelig aktivitet, men det viste seg å ha liten effekt. Ved utgangen av 2016 var sykdommen tilstede på ask i store deler av Norge og i 2018 ble forskriften opphevet.«Oppheving av forskrift om tiltak mot askeskuddsopp (Chalara fraxinea)». Mattilsynet. 24. august 2018. Besøkt 30. november 2018. 

Til tross for ganske omfattende skader på trærne i smittede bestander, ser det ut som om enkelte trær går helt klar av sykdommen. Det gir håp om at det skal være mulig å avle fram motstandsdyktige asketrær til erstatning for de syke og døde trærne. Blant annet i Danmark forskes det på motstandsdyktighet mot askeskuddsyken.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jens Urth (23. mars 2011). «Mysteriet om de døde asketrærne». Forskning.no. Besøkt 30. november 2018. 
  2. ^ «Skogavvirkning for salg». SSB. Besøkt 30. november 2018. 
  3. ^ Olav Skard: Trær - røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget, Oslo 2002. ISBN 82-529-2636-3
  4. ^ Landbruks- og matdepartementet. «Forskrift om tiltak mot askeskuddsopp (Chalara fraxinea)». Lovdata. Besøkt 30. november 2018. 
  5. ^ Jens Urth (23. mars 2011). «Katastrofen lurer for asketrærne». Forskning.no. Besøkt 30. november 2018.