Asbestfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asbestfjellene
Geografi
LandSør-Afrikas flagg Sør-Afrika
Beliggenhet
Asbestfjellene ligger i Sør-Afrika
Asbestfjellene
Asbestfjellene (Sør-Afrika)

Steinformasjoner i Asbestfjellene, tegnet av William Burchell
Såkalt blå-asbest (krokidolitt), en type riebeckitt, her sett i Mineralogisk Museum i Bonn, Tyskland.

Asbestfjellene (engelsk: Asbestos Mountains) er en fjellkjede i provinsen Northern Cape i Sør-Afrika. Den strekker seg sør-sørvest fra Kuruman, der området er kjent som Kurumanfjellene, til Prieska. Fjellkjeden ligger om lag 150 km vest for Kimberley og stiger fra Ghaap-platået.

Fjellene er oppkalt etter asbest som ble utvunnet på 1900-tallet og som finnes som en variant av amfibol kalt blå-asbest (krokidolitt). Sprekk forekommer i fjell som består av skifer, og er knyttet til jaspis og kvartsitt som er rike på magnetitt og brun jernmalm. Geologisk sett hører Asbestfjellene til Griquatown, med samme bergartsammensetning som i sistnevnte by.

Griquaene, som Griquatown ble oppkalt etter, var et khoikhoi-folk som i 1800 ble ledet av en frigitt slave ved navnet Adam Kok fra Piketberg i Western Cape til foten av Asbestfjellene der de slo seg ned på et sted som heter Klaarwater. Den skotske misjonæren John Campbell (1766–1840) i Sør-Afrika omdøpte stedet til Griquatown i 1813. Misjonsstasjonen ble et viktig sted for ekspedisjoner til interiøret – det var her David Livingstone møtte sin fremtidige kone Mary Moffat, datter av misjonæren Robert Moffat, og William John Burchell besøkte stedet i 1811.

John Campbell beskrev fjellene i sin bok Travels in South Africa: Undertaken at the request of the Missionary Society:[1]

Dagslys oppdaget skjønnheten i naturen som omgir Hardcastle.[2] Det ligger i en dal ikke mer enn tre engelske mil i omkrets omgitt av Asbestfjellene i ulike former. Det er fire lange fjelloverganger mellom fjellene, som leder til dem fra forskjellige retninger og som ikke bare øker bekvemmeligheten av situasjonen, men som er et stort pluss for storheten av prospektet rundt. Noen av oss gikk etter frokost for å undersøke asbestbergartene, noe som resulterte i at vi fant masse av det sjeldne mineralet mellom lag av bergarter. Det som ved litt hardhendt behandling blir myk som bomull, er alt prøyssisk blått. Da jeg klatret opp et fjell alene, fant jeg noen av fargen på gull, men ikke myke som bomull slik som de blå; noen av de jeg fant var hvite, brune og grønne. Hadde dette landet vært kjent i antikken under Romerriket ville det ha blitt mange merkantile pilegrimsreiser til Asbestfjellene i Griqualand. Dersom kvinnenes kjoler i England hadde blitt vevd av dette stoffet, kunne mange liv ha blitt spart årlig ettersom kvinnene var vant til å leve med klær som lett tok fyr.

John Campbell

Fargevariantene som Campbell fant er navngitt av lapidarer etter deres kattøyeeffekt (chatoyans); «tigerøye», «ørneøye» og «kattøye» er silifisert krokidolitt.[3]

Wonderwerk Cave ligger nær Kuruman i fjellkjeden og ble bebodd av mennesket i sen yngre steinalder, men langt eldre naturlige objekter (manuports) som ble innført av homininer i Acheuléenkulturen, har blitt funnet på baksiden av hulen.[4]

Gruvedrift[rediger | rediger kilde]

Gruvedrift i disse fjellene startet for alvor i 1893 da et dagbrudd begynte å produserte 100 tonn materiale. I løpet av 1918 hadde underjordsdrift begynt og spredtliggende gruver måtte oppdages fra Prieska til Kuruman langs fjellkjedens lengde. Møller ble bygget i begge byene. Mellom 1950 og 1960 hadde produksjonene steget til 100 000 tonn, og hver mølle ble drevet uavhengig og størrelsen på deponiene der avgangsmassen ble deponert hadde også økt.[5]

Helsefare[rediger | rediger kilde]

På tidspunktet for Campbells beskrivelse var effektene ved påvirkning av asbest ukjent. Titusener av gruvearbeidere ble utsatt for fibrene på sine arbeidsplasser, også når vinden blåste over avgangsmassene og tok med seg partikler til deres hjem. På midten av 1950-tallet diagnostiserte legestanden fortsatt asbestose som «metastatisk carcinom fra et ukjent hovedområde». Den resulterende økningen i tilfeller av asbestose og malignt mesoteliom ble oppsiktsvekkende. Senere viste dokumenter at pleural endoteliom først hadde blitt rapportert i 1917, men hadde også da vært ansett som metastatisk.[6] Asbest erstattes nå av keramikk, karbon, metalliske fibre og aramidfibre, som for eksempel twaron eller kevlar.

David Goldblatt fra Universitetet i Witwatersrand skrev:[7]

Selskaper som drev gruvedrift med asbest i Vest-Australia og Sør-Afrika var fullstendig foraktelig for helsen til arbeidere som tok materialet ut av bakken, jobbet i møller, som pakket og fraktet det, samt folk som oppholdt seg i nærheten av disse arbeidsoperasjonene eller i området med asbest. Lenge etter at sammenhengen mellom asbest og dens sykdommer ble oppdaget, noe så tidlig som på 1920-tallet, fortsatte selskapene med sine gamle metoder for produksjon og håndtering med ingen betydningsfull forandring. Videre holdt de sine arbeidere i uvitenhet om farene som de sistnevnte ble utsatt for og de undertrykte forskning som var i strid med deres egne interesser. Da de enten hadde hentet ut all malmen eller mistet sine markeder fordi verden hadde fått ny viten om asbest, opphørte rett og slett driften og selskapene trakk seg unna. De etterlot lidelse og død, og enorme mengder med dødelig asbest i avgangsmasser og søl lå klart for blåse i vinden. Datidens regjering var den andre faktoren. Verken regjeringen i Western Australia eller Sør-Afrika var flittig i bruk av tilgjengelig kunnskap til å gjøre gruvedrift med asbest tryggere, delvis skyldtes dette treghet, dels på grunn av politiske og strategiske årsaker. De var heller ikke energiske i håndheving av slike regler som de hadde. Faktisk var de medvirkere i opprettholdelse av de svært helse- og livstruende forholdene i utvinningen av asbest.

David Goldblatt

Green Mountains, som Vermont ble oppkalt etter, ble dannet av de samme geologiske prosessene som stod bak dannelsen av Asbestfjellene – de produserte en overflod av serpentin, som er kilden til krysotil asbest.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Campbell, John (1816). «XXIX: Hardcastle - Asbestos Mountains - Rowland Hill dorp - Crossing the great river». Travels in South Africa. Undertaken at the request of the Missionary Society. Andover. s. 243. Besøkt 12. januar 2010. 
  2. ^ En utpost i nærheten av Griquatown
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 10. januar 2010. 
  4. ^ http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a917484491&db=all
  5. ^ Google Books – Mesothelioma av Bruce W. S. Robinson, A. Philippe Chahinian
  6. ^ Three minerals, Three epidemics - Anthony Coombs, John Pickering & Partners
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2010. Besøkt 13. februar 2011. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. januar 2010. Besøkt 28. januar 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]