Arteria subclavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app lists.pngUoversatt: Denne artikkelen er delvis på engelsk, og ikke fullstendig oversatt til norsk. En oversettelse fordrer god kjennskap til den faglige terminologien.
Arteria subclavia
Gray506.svg
Skjematisk oversikt over den proksimale del av aorta og dens forgreninger. Venstre subclavia er den femte gren fra aorta og den tredje gren fra aortabuen. Høyre subclavia avgår fra arteria brachicephalica (også kalt innominata som på figuren).
Gray505.png
Aortabuen og dens forgreninger.
Latin Arteria subclavia
Gray's subject #148 575
Kilde aortabuen (venstre)
truncus brachiocephalicus (høyre)
Grener arteria vertebralis
arteria thoracica interna
truncus thyrocervicalis
costocervical trunk
dorsal scapular arterie
Vene vena subclavia
MeSH A07.231.114.839
Dorlands/Elsevier a_61/12156042

Innen menneskets anatomi er arteria subclavia en stor arterie i øvre del av brysthulen som hovedsakelig forsyner hodet og armene med blod. Arterien er plassert nedenfor kravebenet (Latin: clavicula), derav navnet. Subclavia er en parret arterie, dvs. man har en på hver side av kroppen.

De alminnelig forekommende grenene fra subclavia på begge sider av kroppen er arteria vertebralis, arteria thoracica interna, truncus thyrocervicalis, truncus costocervicalis og arteria scapularis dorsalis. Subclavia fortsetter som arteria axillaris ved den laterale begrensning av det første ribbenet.

Forløp[rediger | rediger kilde]

I første del av dets forløp, løper arteria subclavia lateralt, mellom anterior og middle scalenus-muskulaturen, med scalenus anterior på forsiden og scalenus medius på baksiden. Dette i motsetning til vena subclavia, som forløper foran scalenus anterior. I det arteria subclavia krysser forbi det første ribbenet, endrer den navn til arteria axillaris.

Forgreninger[rediger | rediger kilde]

Overfladisk disseksjon av høyre side av nakken, hvor man ser carotis og subclavia. Grener fra arteria vertebralis og truncus thyrocervicalis er markert. Arteria thoracica interna avgår fra samme segment, men inferiørt, og er derfor ikke synlig.

Arteria subclavia fortsetter som arteria axillaris.

Gren fra høyre arteria thoracica interna

Embryologi[rediger | rediger kilde]

Embryologisk utvikles venstre arteria subclavia fra venstre syvende arteria intersegmentalis, mens høyre subclavia utvikles fra (proksimalt til distalt):

  1. aortabuen IV
  2. høyre aorta dorsalis (mellom fjerde og syvende arteria intersegmentalis)
  3. høyre syvende arteria intersegmentalis

Anatomiske detaljer[rediger | rediger kilde]

På høyre side avgår arteria subclavia arises fra truncus brachiocephalicus bak høyre sternoclaviculær-ledd; på venstre si avgår den fra aortabuen. De to blodårene har derfor sideforskjeller hva angår forløp, lengde, retning og relasjone til nabostrukturer.

For å få en mer oversiktlig anatomisk beskrivelse, inndeles hver arteria subclavia i tre segmenter:

  • Det første segmentet imbefatter fra avgangen til den mediale delen av scalenus anterior.
  • Det andre segmentet ligger bak denne muskelen.
  • Det tredje segmentet imbefatter fra den laterale delen av denne muskelen til den yttergrensen av det første ribbenet, hvor den fortsetter som arteria axillaris.

Den første delen av de to blodårene krever separate beskrivelser, mens andre og tredje del av de to arterine er praktisk talt identiske.

Første del av høyre arteria subclavia[rediger | rediger kilde]

Den første delen av høyre arteria subclavia avgår fra truncus brachiocephalicus, bak den over delen av høyre sternoclaviculær-ledd, og passerer oppover og lateralt til den mediale begrensning av scalenus anterior. It ascends a little above kravebenet, the extent to which it does so varying in different cases.

Relasjoner[rediger | rediger kilde]

It er covered, in front, by the integument, superficial fascia, Platysma, deep fascia, the clavicular origin of the Sternocleidomastoideus, the Sternohyoideus, og Sternothyreoideus, og another layer of the deep fascia. It er crossed by the internal jugular og vertebral veins, by the vagus nerve og the cardiac branches of the vagus og sympathetic, og by the subclavian loop of the sympathetic trunk which forms a ring around blodåren. The anterior vena jugularis er directed lateralward in front of arterien, but er separated fra it by the Sternohyoideus og Sternothyreoideus. Below og bak arterien er the pleura, which separates it fra the apex of the lung; bak er the sympathetic trunk, the Longus collie og the first thoracic vertebra. The høyre nervus recurrence winds around the lower og back part of blodåren.

Første del av venstre arteria subclavia[rediger | rediger kilde]

Den første delen av venstre arteria subclavia avgår fra aortabuen, bak venstre arteria carotis communis, og I høyde med fjerde brystvirvel, hvor den forløper oppad i øvre mediastinum til the root of nakken og then arches lateralward to the medial border of the Scalenus anterior.

Relasjoner[rediger | rediger kilde]

It er in relation, in front, with the vagus, cardiac, og phrenic nerves, which lie parallel with it, the venstre common carotid arterie, venstre internal jugular og vertebral veins, og the commencement of the venstre innominate vein, og er covered by the Sternothyreoideus, Sternohyoideus, og Sternocleidomastoideus; bak, it er in relation with the øsofagus, thoracic duct, venstre recurrent nerve, inferior cervical ganglion of the sympathetic trunk, og Longus colli; higher up, however, the øsofagus og thoracic duct lie to its høyre side; the latter ultimately arching over blodåren to join the angle of union mellom the subclavian og internal vena jugulariss. Medial to it fines øsofagus, trachea, thoracic duct, og venstre nervus recurrens; lateral to it, the venstre pleura og lung.

Andre del av arteria subclavia[rediger | rediger kilde]

Andre del av arteria subclavia ligger bak scalenus anterior, dette segmentet er veldig kort, og forms the highest part of the arch described by blodåren.

Relasjoner[rediger | rediger kilde]

It er covered, in front, by huden, superficial fascia, Platysma, deep cervical fascia, Sternocleidomastoideus, og Scalenus anterior. On the høyre side of nakken the phrenic nerve er separated fra the andre part of arterien by the Scalenus anterior, while on the venstre side it crosses the first part of arterien close to the medial edge of muskelen. Bak blodåren er the pleura og the Scalenus medius; above, the brachial plexus of nerves; below, the pleura. The vena subclavia lies below og in front of arterien, separated fra it by the Scalenus anterior.

Tredje del av arteria subclavia[rediger | rediger kilde]

Tredje del av arteria subclavia forløper nedover og lateralt fra the lateral margin of the Scalenus anterior to the outer border of the first rib, where it becomes the arteria axillaris. This er the most superficial portion of blodåren, og er contained in the subclavian triangle.

Relasjoner[rediger | rediger kilde]

It er covered, in front, by huden, the superficial fascia, the Platysma, the supraclavicular nerves, og the deep cervical fascia. The external vena jugularis crosses its medial part og receives the transverse scapular, transverse cervical, og anterior vena jugulariss, which frequently form a plexus in front of arterien. Bak the veins, the nerve to the Subclavius descends in front of arterien. The terminal part of arterien lies bak kravebenet og the Subclavius og er crossed by the transverse scapular blodårer. The vena subclavia er in front of og at a slightly lower level than arterien. Bak, it lies on the lowest trunk of the brachial plexus, which intervenes mellom it og the Scalenus medius. Above og to its lateral side er the upper trunks of the brachial plexus og the Omohyoideus. Below, it rests on the upper surface of the first rib.

Spesielle særtrekk[rediger | rediger kilde]

Arteria subclavia fremviser anatomisk variasjon m.h.t. avgang, forløp og hvilken høyde den forløper til i nakken.

The origin of the høyre subclavian fra the innominate takes place, in some cases, above the sternoclavicular articulation, og occasionally, but less frequently, below that joint. Arterien may arise as a separate trunk fra aortabuen, og in such cases it may be either the first, andre, tredje, or even the last branch derived fra that vessel; in the majority, however, it er the first or last, rarely the andre or tredje. When it er the first branch, it occupies the ordinary position of the innominate arterie; when the andre or tredje, it gains its usual position by passing bak the høyre carotid; og when the last branch, it arises fra the venstre extremity of the arch, og passes obliquely toward the høyre side, usually bak the trachea, øsofagus, og høyre carotid, sometimes mellom the øsofagus og trachea, to the upper border of the first rib, whence it follows its ordinary course. In very rare instances, this vessel arises fra the thoracic aorta, as low down as the fourth thoracic vertebra. Occasionally, it perforates the Scalenus anterior; more rarely it passes in front of that muskel. Sometimes the vena subclavia passes with arterien bak the Scalenus anterior. Arterien may ascend as high as 4 cm. above kravebenet, or any intermediate point mellom this og the upper border of the bone, the høyre subclavian usually ascending higher than the venstre.

Venstre arteria subclavia er occasionally joined at its origin with the venstre carotid.

Venstre arteria subclavia er more deeply placed than the høyre in the first part of its course, and, as a rule, does not reach quite as high a level in nakken. The posterior border of the Sternocleidomastoideus corresponds pretty closely to the lateral border of the Scalenus anterior, so that the tredje portion of arterien, the part most accessible for operation, lies immediately lateral to the posterior border of the Sternocleidomastoideus.

Flere bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]