Arp 220

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hubble-bilde av Arp 220. De mange stjernehopene i galaksen kan ses som blå-hvite klumper.
Eldre bilde også tatt av Hubble-teleskopet. Dette fokuserer på kjernen og de mange stjernehopene der som kan ses som blå-hvite klumper spredt utover bildet.

Arp 220 (også katalogisert IC 1127, VV 540, KPG 470 og UGC 09913) er en irregulært formet galakse og restene etter to tidligere galakser som nå har smeltet sammen. Den ligger rundt 250 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Slangen. Galaksen er den lyseste av de tre galaksesammensmeltingsrestene som ligger nærmest jorden.

Kollisjonen mellom de to opphavlige galaksene startet for rundt 700 millioner år siden og satte i gang eksplosiv stjernedannelse som har resultert i omtrent 200 enorme stjernehoper i en tettpakket og støvete region omtrent 5 000 lysår på tvers (rundt 5 % av Melkeveiens diameter). Mengden av gass i denne regionen svarer til mengden av all gass i hele Melkeveien.

Arp 220 skinner kraftigst i det infrarøde og er en ultralyssterk infrarød galakse. Kjernene til Arp 220 sine modergalakser liger nå rundt 1 200 lysår fra hverandre. Chandra-teleskopet har påvist røntgenstråling fra begge kjernene, noe som indikerer at de inneholder hvert sitt supermassive sorte hull.

Den største stjernehopen i Arp 220 har en masse på ti millioner solmasser og er dermed dobbelt så massiv som en hvilken som helst lignende stjernehop i Melkeveien.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Super Star Clusters in Dust-Enshrouded Galaxy» - Hubble-pressemelding om oppdagelsen av ekstrem stjernedannelse i Arp 220.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]