Arne Sigurdsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Sigurdsson
Død1314Rediger på Wikidata
Søsken Audfinn SigurdssonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prestRediger på Wikidata

Arne Sigurdsson (død 1314) var biskop i Bergen fra 1304 til 1314.

Liv[rediger | rediger kilde]

Arne var bror av sin etterfølger Audfinn Sigurdsson. Han er omtalt som kannik i Bergen i 1292, da han var en av utsendingene til England som skulle forhandle om arven etter prinsesse Margrete. I 1297 ble han og biskop Narve valgt til å dømme i striden mellom erkebiskop Jørund og domkapitlet i Nidaros. Av grunner som trolig har hatt med striden å gjøre ble han imidlertid satt i fengsel av Audun Hugleiksson, og først frigitt etter kong Eiriks død i 1299.

Han ble valgt til biskop i Bergen 14. desember 1304 som Narves etterfølger, og 5. desember 1305 ble han innviet av erkebiskopen i Jonskirken. Som biskop begynte han å føre en kopibok over bispesetets brev, Bergens kopibok, som er bevart i avskrifter. Den viser at Arne gikk inn for å fremme sølibatet blant prestene og ville tvinge dem til å sende fra seg frillene deres. Etter biskop Erlend av Færøyenes død i 1308 kom han opp i en strid med erkebiskopen i Nidaros om hvem som skulle ha rett til å besette bispestolen på Færøyene. For å fremme sin sak møtte han på kirkemøtet i Vienne (1311–1312). Han hadde også en strid med de tyske kjøpmennene i Bergen, for å tvinge dem til å betale tiende.

Det er bevart en katalog over biskop Arnes bibliotek, som viser at han har vært en ganske lærd mann. Katalogen ble funnet i universitetsbiblioteket i Uppsala og undersøkt av historikeren Gustav Storm. Blant Arnes bøker var det kirkerettslige arbeidet Summa Gaufredi (Goffredus de Trano), den eldre Gulatingsloven, og Didrikssagaen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]