Arktisk front

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En arktisk front er en værfront som inneholder et skille mellom en luftmasse med meget kald arktisk luft, og en luftmasse med noe mildere og fuktigere polarluft som ofte har passert over en strekning med åpent og forholdsvis varmt havvann. Arktiske fronter kan gi turbulent og uberegnelig vind av opptil orkans styrke[1], grov sjø, kraftig snøvær og ising. En slik voldsom utvikling er mulig fordi polarluften på forhånd er blitt fuktig og ustabil (dvs. at temperaturen synker raskt med høyden), og fordi den er betydelig mildere og fuktigere enn den arktiske luften.

Arktiske fronter dannes gjerne over åpent hav, ofte nær iskanten. De kan opptre i forbindelse med polare lavtrykk, men forekommer også uavhengig av slike. I norske farvann forekommer de i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet.

Antarktiske fronter er de arktiske fronters motstykke i farvannene rundt Antarktis.

Farlige, og vanskelige å varsle[rediger | rediger kilde]

Arktiske fronter kan være farlige for skipsfarten, og også for gass- og oljeplattformer. I 1974 omkom 36 fiskere da fabrikktråleren Gaul forsvant i en storm utenfor Nordkapp, og dette forliset kan ha vært forårsaket av en arktisk front.[2] I det 20. århundre skjedde nærmere 60 norske forlis i Arktis, og mer enn 340 omkom. Disse ulykkene skyldtes ikke bare arktiske fronter, men de fleste av dem kunne relateres til sterk vind og/eller ising, pakkis eller store bølger.[3]

Arktiske fronter er desto farligere fordi de er vanskelige å varsle:

  • De er ofte forholdsvis små.
  • Observasjonsnettet i arktiske strøk er glissent.
  • De har høysesong om vinteren,[4] og i vintermørket er det vanskelig å observere skybanker og andre uværstegn fra et skip.

For å bedre varslingen har forskere siden 1980-årene skaffet seg bedre kunnskaper om denne typen uvær ved hjelp av satellittbilder, spesialkonstruerte fly og droner, og ved å droppe sonder som måler temperatur, fuktighet, lufttrykk og vindstyrke.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]