Aritmetikkens fundamentalteorem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aritmetikkens fundamentalteorem er et teorem i tallteori som sier at ethvert naturlig tall større enn 1 kan skrives som en entydig produkt av primtall. For eksempel er:

36 = 2^2 \times 3^2
6936 = 2^3 \times 3 \times 17^2

Det eksister ingen annen måte å faktorisere disse tallene på, og den gitte faktoriseringen kalles primtallsfaktoriseringen. Dette betyr at primtallene kan ses på som en type «byggesteiner», som alle de andre heltallene består av. Siden multiplikasjon er kommutativ, spiller det ingen rolle hvilken faktor som skrives først. Som regel skriver man fra de minste til høyeste.

Anvendelser[rediger | rediger kilde]

Aritmetikkens fundamentalteorem, og det faktum at alle naturlige tall er bygd opp av primtall, har gjort at matematikere opp gjennom tidene har vært svært opptatt av nettopp primtall. Dette teoremet viser hvor viktige primtallene er.

Kjenner man primtallsfaktorisingen til et gitt tall, så er det lett å finne største felles nevner og minste felles multiplum. Eksempelvis er største felles nevner til tallene over

2^2 \times 3 = 12.

Dersom primtallsfaktoriseringen ikke er kjent, så er det som regel raskere å bruke Euklids algoritme for å finne største felles nevner.

Bevis[rediger | rediger kilde]

Vi skal vise at enhvert naturlig tall n > 1 på en entydig måte kan skrives som produktet av primtall (om man ser bort i fra rekkefølgen faktorene skrives i). Vi beviser først at man kan skrive et vilkårlig tall på denne måten. Etterpå beviser vi at denne representasjonen er entydig.

Enten er n et primtall eller ikke. Hvis n er et primtall så er det ikke noe mer å bevise. Om n ikke er noe primtall, så finnes det et heltall d som deler n, hvor 1 < d < n. Blant alle slike d, velg p_1 som det minste. Da må p_1 våre et primtall. Ellers ville også det tallet hatt en divisor q hvor 1 < q < p_1, noe som motsier at q_1 er det minste tallet som deler n.

Vi kan dermed skrive n = p_1n_1. Hvis n_1 et et primtall er det ikke mer å bevise. Hvis ikke kan vi gjenta argumentasjonen og produsere et nytt primtall p_2 slik at n = p_1p_2n_2.

Dette kan vi fortsette med lenge, men n > n_1 > n_2 \cdots > 1 kan ikke fortsette evig, så til slutt vil n_{k-1} være et primtall vi kan kalle p_k.

For å bevise at denne representasjonen er unik, anta at n kan skrives som produktet av primtall på to måter, la oss si n = p_1p_2 \cdots p_r = q_1q_2 \cdots q_s, der r \leq s, og p_i og q_j er primtall skrevet i stigende rekkefølge slik at p_1 \leq p_2 \leq \cdots \leq p_r og q_1 \leq q_2 \leq \cdots \leq q_s.

Fordi p_1 deler q_1q_2 \cdots q_sp_1 = q_k for en eller annen k. Men da er p_1 \geq q_1. Om vi argumenterer på lignende måte får vi også at q_1 \geq p_1, og dermed at p_1 = q_1. Om vi gjentar denne prosessen får vi at p_2 = q_2, altså at p_3p_4 \cdots p_r = q_3q_4 \cdots q_s. Om r < s får vi at 1 = q_{r+1}q_{r+2} \cdots q_s, noe som er absurd, og dermed er r = s, og p_1 = q_1, p_2 = q_2 \cdots p_r = q_r, noe som gjør de to faktoriseringene identiske. Beviset er dermed fullført.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David M. Burton (2007). Elementary Number Theory. McGrav - Hill. ISBN 007-124425-5.