Areola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kvinnelig brystvorte og areola

Areola (areola mammae; diminutiv av latin: area, «åpen plass») er det fargede området som omgir brystvortene hos mennesket.

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Størrelsen på areola kan variere mye fra person til person. De fleste menn har en areola på ca. 25 mm i diameter, mens kjønnsmodne kvinner i gjennomsnitt har areola på omkring 30 mm, men det kan forekomme areolaer på opp mot 100 mm eller mer i diameter. Kvinner som produserer morsmelk eller har spesielt store bryster, kan ha enda større areola. Formen er oftest sirkulær, men mange kvinner og noen få menn kan ha en mer ellipseformet areola.

Farger[rediger | rediger kilde]

Arolaese23.png

Areola er mørkere i farge enn brystet omkring. Fargen varierer også mye fra person til person, og dekker et spektrum fra lys rosa til mørkebrun. Personer med lys hud vil generelt ha en lysere areola enn personer med mørk hud. Fargen kommer fra to forskjellige melanin-pigmenter, ett brunt og ett rødt. Den relative mengden av disse to pigmentfargene avgjør areolas farge. Areolas farge kan endre seg med tiden etter påvirkning av hormonelle endringer i forbindelse med menstruasjon, visse medikamenter og aldring. Særlig kan graviditet medføre en klar mørkfarging av areola. Fargen kan gå tilbake til den opprinnelige fargen etter fødselen, men også dette varierer fra kvinne til kvinne.

Kjertler[rediger | rediger kilde]

På areola sitter omkring 10–15 små runde knopper, talgkjertler, som kalles Montgomerys ruberkler.[1] Disse produserer et fettholdig, oljeaktig hvitt sekret, som beskytter brystvorten og areola under amming.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kitzinger, Sheila (1994). Ammeboken. Oslo: Ex Libris. s. 12. ISBN 8273843777. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Areola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons