Araphad I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Araphad I er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han var den syvende høvding over Dúnedain.

Han ble født i 2365 i tredje tideverv, og overtok som høvding da faren hans, Araglas, døde i 2455. I hans regjeringstid vendte Sauron tilbake til Dol Guldur i 2460, noe som markerte slutten på den nesten 400-år lange fredelige perioden, kjent som «Den våkne freden». Rundt 2500 begynte Sauron å sende orker for å bosette seg i Tåkefjellene, og mange begynte å vise seg i Eriador. Også i hans regjeringstid, i 2463, ble Den ene ringen funnet av Deagol, før den ble tatt av Sméagol/Gollum.

Araphad døde i 2523 etter å ha regjert i 68 år. Han ble etterfulgt av sin sønn, Aragost.

Navnet til Araphad stammer fra Sindarin, men dets sanne betydning er ukjent. Det innebærer den kongelige prefiksen ara-, som betyr «konge», men had er vanskeligere å oversette.