Tomas’ gjerninger
Tomas' gjerninger eller Apostelen Thomas' gjerninger (Acta Thomae) er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 220-240, enten i Roma eller i Lilleasia. Det tilhører de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift Apostlenes gjerninger.[1] Det skildrer apostelen Thomas' liv, misjonsvirksomhet og martyrdød i India.
Verket begynner med å skildre Jesu møte med apostlene etter oppstandelsen, hvor han gir dem misjonsbefalingen. Thomas blir tildelt ansvaret for India. Thomas vegrer seg, og kommer ikke avgårde før Jesus selger ham til en indisk handelsmann. Når han kommer til India får Thomas i oppdrag å bygge et palass til Kong Gundafor. Selv om teksten i noen henseende har et legendepreg, har det hatt stor betydning for de indiske Thomaskristne, som kilde til deres tidlige kirkehistorie. Selv om handlingen angivelig skal finne sted i India knytter navn og andre ting skriftet til persisk eller romersk miljø, og mange forskere antar at det har blitt skrevet i et syrisk områrde, muligens i Edessa i nord.[1]
Fortellingen skildrer tretten gjerninger og fortellingen om Tomas' martyrdød. Noen elementer er Tomas' forkynnelse, omvendelse, kvinner som velger kyskhet, forfølgelse og fengsling. Det er mange skildringer av dåp og nattverd, og flere liturgiaktige hymner og bønner er flettet inn i teksten.[1]
Et innskutt element i skriftet er det gnostiske diktet «Sangen om perlen», som Thomas framfører mens han sitter i fengsel. Diktet er av syrisk opphav og har antagelig hatt et frittstående liv; det inneholder flere typiske eventyrelementer. Skriftet er skrevet av den jødisksyriske gnostikeren og sektgrunnleggeren Bardaisan (154–222).
På konsilet i Trient ble det endelig avgjort at skriftet ikke skulle tilhøre den bibelske kanon.
Teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer, 2011. «Sangen om perlen» er også oversatt i antologien Gnostiske skrifter, 2002.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Reidar Aasgaards innledning til Tidligkristne apokryfer, 2011