Aoua Kéita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aoua Kéita
Françoise Foliot - Togo - 060 - Keita.jpg
Født12. juli 1912Rediger på Wikidata
BamakoRediger på Wikidata
Død7. mai 1980[1]Rediger på Wikidata (67 år)
BamakoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, skribent, fagforeningsperson, kvinnesaksforkjemperRediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Assembly of Mali Rediger på Wikidata
Parti Union soudanaise-Rassemblement démocratique africainRediger på Wikidata
Nasjonalitet MaliRediger på Wikidata
Utmerkelser Grand prix littéraire d'Afrique noire (1976), Gold Medal of Independence[2], Den afrikanske stjerneordenen[2], offiser av Benins nasjonalorden[2]Rediger på Wikidata

Aoua Kéita (1912–1980) var en malisk jordmor, politiker og skribent. Hun var den første kvinne i fransktalende Vest-Afrika som ble valgt til sitt lands lovgivende nasjonalforsamling.[3]

Politikk og kvinnesak[rediger | rediger kilde]

Hun utdannet seg til jordmor i Dakar i Senegal. Som jordmor ble hun klar over alle problemer og vanskeligheter kvinnene hadde, og brakte med seg denne kunnskapen inn i sitt politiske arbeid. Både hun og hennes første mann, Daouda Diawara, var svært aktive i det sosialistiske politiske partiet Rassemblement Démocratique Africain (RDA). Ektefellene hadde et godt, likeverdig forhold, men da det ble klart at hun ikke kunne få barn, presset svigermoren dem likevel til å skilles.[3]

På grunn av sin militante politiske holdning og praksis, ble Kéita forvist til Senegal, og senere til en fjerntliggende region i Mali, nær den mauritanske grensen. I 1956 reiste hun tilbake til Bamako, og ble innvalgt i RDAs sentralkomité.[3]

RDA spilte en viktig rolle i frigjøringen fra den franske kolonimakten i Fransk Vest-Afrika og Fransk Ekvatorial-afrika.[3] Kéita arbeidet for kvinners rettigheter og bidro til å etablere en egen kvinnefløy i partiet.

Ved siden av sine politiske gjøremål etablerte hun i 1956 en fagforening for kvinner, Union des Femmes Travailleuses, og hun var selv foreningens leder de første årene. I 1958 ble hun utnevnt til RDAs ombud (commissioner) for kvinner, og to år senere ble hun valgt inn i det maliske parlamentet, som eneste kvinne. Hun var medvirkende til å utforme og få gjennomført en lov om ekteskap og formynderskap i 1962. Denne ga nye rettigheter til maliske kvinner. I 1966 sluttet hun å arbeide som jordmor. Senere var hun med på å etablere en panafrikansk kvinneorganisasjon.[4]

Da Malis president Modibo Keïta ble styrtet i et militærkupp i 1968, forlot Aoua Kéita og hennes andre mann landet og slo seg ned i Brazzaville, i Republikken Kongo. Da forholdene ble bedre i Mali – og samtidig dårligere i Kongo – flyttet hun og mannen til Bamako i 1979. Der døde hun året etter.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Keita hører med til den første generasjonen afrikanske, kvinnelige forfattere som er blitt kjent utenfor sitt eget land. Som mange av de andre kvinnene, har hun skrevet tekster som er litt på siden av det rent litterære. Hennes viktigste verk er boken Femme d'Afrique: la Vie d'Aoua Keita racontée par elle‐même (1975). Teksten er selvbiografisk og historisk. Den beskriver hennes medvirkning som militant aktivist i 1960-årene.[5]

I 1976, året etter at hun hadde publisert selvbiografien, ble hun tildelt en litteraturpris, Grand prix littéraire d’Afrique noire.[6]

Priser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Gjennom årene mottok hun flere utmerkelser for sin politiske innsats[7]

Betydningen av hennes innsats som politiker og aktivist for kvinners rettigheter ble verdsatt også etter hennes død, og førte blant annet til at Malis feministorganisasjon Association pour le Progrés et la Défense des Droits des Femmes (Foreningen for utvikling og forsvar av kvinners rettigheter) opprettet en pris i hennes navn: Prix Aoua Kéita.[8] Prisen utdeles årlig for å belønne «kvinners og menns innsats, engasjement og mot for å fremme og forsvare kvinners rettigheter».[3][9]

Det er også etablert et informasjonssenter i hennes navn: Centre de Formation Professionelle Aouta Kéita. Det inneholder et bibliotek og andre informasjonsressurser for kvinner.[3]

UNESCO har inkludert Aoua Kéita i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c aflit.arts.uwa.edu.au[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Sheldon, Kathleen. Historical Dictionary of Women in Sub-Saharan Africa. s. 145–146. 
  4. ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 8. november 2021. 
  5. ^ Jack, Belinda (1995). «Keita, Aoua». The New Oxford Companion to Literature in French (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-866125-2. doi:10.1093/acref/9780198661252.001.0001/acref-9780198661252-e-2499. Besøkt 8. november 2021. 
  6. ^ «Historique du Grand Prix Littéraire d’Afrique Noire – ADELF» (fransk). Besøkt 8. november 2021. 
  7. ^ «Aoua Keita». aflit.arts.uwa.edu.au. Besøkt 8. november 2021. 
  8. ^ «Résultats de recherche pour « prix aoua » – APDF». apdfml.org. Besøkt 8. november 2021. 
  9. ^ originalteksten, kriterier for tildeling av prisen (fransk): « l'effort, le dévouement, et le courage des femmes et les hommes » pour la « promotion et la défense des droits de la femme »
  10. ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 3. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Ophélie Rillon, Massiré Tounkara (illustrasjoner) (2017). «Aouta Keita» (PDF). UNESCO Series on Women in African History. UNESCO. Besøkt 8. november 2021.  Tegneserie