Anton Friedrich Justus Thibaut

Anton Friedrich Justus Thibaut
Født		4. jan. 1772 Hameln
Død		28. mars 1840 (68 år) Heidelberg
Beskjeftigelse		Jurist, musikkforsker, musikkteoretiker, skribent
Utdannet ved		Georg-August-Universität Göttingen Christian-Albrechts-Universität zu Kiel Albertus-Universität Königsberg
Doktorgrads- veileder		Immanuel Kant (1796)
Søsken		Bernhard Friedrich Thibaut
Barn		Karl Thibaut
Nasjonalitet		Hannover (stat)
Gravlagt		Bergfriedhof
Signatur
Anton Friedrich Justus Thibaut på Commons

Anton Friedrich Justus Thibaut (født 4. januar 1772 i Hameln, død 28. mars 1840 i Heidelberg) var en tysk jurist.

Han tok i 1796 den juridiske doktorgrad, ble i 1798 ekstraordinær og 1801 ordinær professor i Kiel. I 1802 ble han kalt til professor i Jena, og 1806 i Heidelberg, hvor han virket til sin død. Hans viktigste vitenskapelige verk var System des Pandektenrechts (I-II, 1803). Han var også redaktør for tidsskriftet Archiv für die civilistische Praxis, og en ivrig forkjemper for en felles sivil lovbok for Tyskland. Denne tanken argumenterte han blant annet for i Über die Nothwendigkeit eines allgemeinen bürgerlichen Rechts für Deutschland (1814) og kom dermed også til å stå som representant for den filosofiske skole innen rettsvitenskapen, i motsetning til Gustav Hugo og Friedrich Karl von Savigny som representerte den historiske skolen.^{[trenger referanse]} Han var også en fremragende kjenner av klassisk musikk, noe som fremgår av hans arbeide Über Reinheit der Tonkunst.^{[trenger referanse]}