Antoine Barnave

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antoine Barnave
FødtAntoine-Pierre-Joseph-Marie Barnave
22. okt. 1761[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Grenoble
Død29. nov. 1793[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (32 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Deputy to the Estates-General of 1789 (1789–1791)
  • mayor of Grenoble Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Grenoble
PartiJakobinerklubben
Feuillantklubben
NasjonalitetFrankrike
Signatur
Antoine Barnaves signatur

Antoine Pierre Joseph Marie Barnave (født 22. oktober 1761 i Grenoble, henrettet 29. november 1793 i Paris) var en fransk politiker under den franske revolusjon. Han tilhørte Jakobinerklubben og dessuten Feuillantklubben.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han kom fra en protestantisk familie. Hans mor innbilte ham at han som protestant ikke kunne gå på skole.[trenger referanse]

Barnave ble i 1783 advokat ved parlamentet i sin fødeby. Som 22-åring gjorde han seg bemerket ved at han i parlamentet holdt en tale om maktdelingsprinsippet.[trenger referanse]

Dauphiné var en av de første franske provinser hvor man kunne merke en begeistret oppbygning til den kommende revolusjon.[trenger referanse] Barnave var en av de første som gav uttrykk for den alminnelige stemning med sin pamflett Esprit des édits enregistrés militairement av 20. mai 1788.[trenger referanse] Han ble sammen med sin far umiddelbart valgt til representant i stenderforsamlingen i Dauphiné, og førte en ledende rolle der under debattene.[trenger referanse]

Han ble så medlem av den nasjonale stenderforsamlingen, som møttes i Versailles. Sammen med Adrien Duport og Alexandre-Théodore-Victor de Lameth dannet han den gruppe som under den forfatningsgivende forsamling (konstituanten) ble betegnet som «truumviratet».[trenger referanse] Han deltok i samtalene om de tre stender og forfattet det første reformforsvaret som ble fremlagt for kongen. Han støttet Emmanuel Joseph Sieyès' forslag om at forsamlingen skulle kalle seg «nasjonalforsamling».[trenger referanse]

I forsamlingens annet år stod han som hovedleder av dens venstre side i motsetning til Mirabeau, som nå var vunnet av hoffet.[trenger referanse]

Verker[rediger | rediger kilde]

Oeuvres de Barnave. Publiées par Mme St-Germain, sa soeur. Mises en ordre et précédées d'une Notice historique sur Barnave par M. Bérenger de la Drome. Paris, Jules Chapelle et Guiller, 1843. 4 bind med facsimiler. CXL + 288 s., 408 s., 390 s., 424 s.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antoine-Barnave, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 5989[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Antoine Pierre Barnave, Proleksis enciklopedija-ID 10887[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6007gzt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]