Nedvekst
Nedvekst, også antivekst og motvekst, (engelsk: degrowth, fransk: décroissance) er et begrep som brukes for både en politisk, økonomisk og sosial bevegelse samt et sett med teorier som kritiserer paradigmet for økonomisk vekst.[1] Det kan beskrives som et omfattende rammeverk som er basert på kritikk av det vekstsentrerte økonomiske systemet vi lever i. Nedvekst er basert på ideer fra et mangfold av tankerekker som politisk økologi, økologisk økonomi, feministisk politisk økologi og miljørettferdighet, og påpeker den sosiale og økologiske skaden forårsaket av jakten på uendelig vekst og vestlige «utviklings»-imperativer.[trenger referanse] Nedvekst understreker behovet for å redusere globalt forbruk og produksjon (sosial metabolisme) og tar til orde for et sosialt rettferdig og økologisk bærekraftig samfunn med sosial og miljømessig velvære som erstatter BNP som indikator på velstand. Derfor, selv om BNP sannsynligvis vil krympe i et «nedvekst-samfunn», det vil si et samfunn der målene for nedvekst-bevegelsen er oppnådd, er ikke dette det primære målet for nedvekst. Selv om synspunktet ikke støttes av betydelige kvantitative bevis, er hovedargumentet til forkjempere for nedvekst at en uendelig utvidelse av økonomien er fundamentalt i strid med endelige planetariske grenser.[2][3]
Antivekst-begrepet var opprinnelig nært koplet til forbrukersamfunnets gjennombrudd på 1960- og 70-tallet. I denne perioden formet antivekst-bevegelsen seg rundt erkjennelsen av at den økonomiske veksten ikke gjorde oss lykkeligere men dro med seg en forringelse av livskvaliteten, og at veksten ga ressursknapphet og tiltakende forurensning. Synspunktene ble utbredt gjennom The Limits to Growth (1972) og A Blueprint for Survival (1972).[4] Bøkene inspirerte blant annet den kinesiske ettbarns-politikken.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kallis, Giorgos; Kostakis, Vasilis; Lange, Steffen; Muraca, Barbara; Paulson, Susan; Schmelzer, Matthias (17. oktober 2018). «Research On Degrowth». Annual Review of Environment and Resources. 1 (på engelsk). 43: 291–316. ISSN 1543-5938. doi:10.1146/annurev-environ-102017-025941. Besøkt 20. september 2022.
- ^ Demaria, Federico; Schneider, François; Sekulova, Filka; Martinez-Alier, Joan (1. april 2013). «What is Degrowth? From an Activist Slogan to a Social Movement». Environmental Values. 2 (på engelsk). 22: 191–215. ISSN 0963-2719. doi:10.3197/096327113X13581561725194. Besøkt 11. november 2025.
- ^ Kongshøj, Kristian (21. november 2023). «Social policy in a future of degrowth? Challenges for decommodification, commoning and public support». Humanities and Social Sciences Communications. 1 (på engelsk). 10: 850. ISSN 2662-9992. doi:10.1057/s41599-023-02255-z. Besøkt 11. november 2025.
- ^ Thor Wergeland, «Økonomisk vekst og velferd», Mercator. Oslo. 1980. s. 7-9.
- ^ «Population and Prosperity: People power». The Economist. 444 (9313): 73. 17. september 2022. «In 1980 Chinese officials met to discuss birth control. One of them, Song Jian, had just returned from Europe, where he had read two influential books: "The Limits to Growth" [...], and "A Blueprint for Survival" [...]. Both argued that a growing population would deplete Earth's resources, with results including "the breakdown of society and the irreversible disruption of life-support systems on this planet". Mr Son helped persuade China's Communist Party to enforce a merciless one-child policy for 35 years.»