Annam

Annam (vietnamesisk: An Nam eller Trung Kỳ) var et fransk protektorat som utgjorde den midtre og sentrale delen av dagens Vietnam. På slutten av 1920-tallet begynte nasjonalistiske forfattere å benytte navnet Vietnam enn det til de franske koloniherrene. Folk flest omfavnet navnet Vietnam under revolusjonen i august 1945. Siden den gang har navnet Annam kun hatt historisk interesse.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Annam betyr «Passifiserte Sør» på sino-vietnamesisk, toponymiet er avledet fra kinesiske An Nan (安南; pinyin: Ānnán); fra an, «fred» + nan, «sør». Det ble oppgitt ved gjenopprettelsen av vietnamesisk uavhengighet i 939 e.Kr., men ble værende som betegnelse i Vesten og gjenopprettet av franskmennene ca 1790.^[1]^[2]

I Vietnams historie er Annam et av flere navn som kineserne gitt til landet sør for seg selv, kjerneområdet av dagens Vietnam rundt byen Hanoi som fattet landet fra Tonkinbukten og til fjellene som omgir slettene ved Den røde elv. Annam (An Nan) er vanligvis betraktet som fornærmende på vietnamesere, og kun benyttet i sarkastisk mening. Trung Kì eller Trung Kỳ er isteden benyttet i formelle tekster.

Navnet Annam har også blitt benyttet for Den annamitiske fjellkjeden i det vestlige Indokina og går gjennom Laos og Vietnam. I Vietnam kalles disse fjellene for Dãy Trường Sơn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området kom under kinesisk herredømme i 111 f.Kr. under navnet Annan. Det kalles på vietnamesisk også Trung Bộ. Tidligere var det et kongedømme med hovedstad i Huế. Det ble erobret av Frankrike i 1884.

De to andre vietnamesiske landsdelene, Cochinkina og Tonkin, var også først under kinesisk og i den nyere tid under fransk styre.

Den viktigste byen i landsdelen er den gamle keiserbyen Hue, andre viktige byer er Binh Dinh, Da Nang, Quang Tri og Vinh.

Ordet og navnet Annam er eldre enn navnet Vietnam. Kineserne brukte navnet som en geografiske betegnelse for hele det området som i dag kalles Tonkin og den nordlige delen av dagens Annam. Det folk som senere ble kalt vietnamesere var hjemmehørende her. Sønnenfor lå Champa, som var dominert av en befolkning av khmertype, forløpere til dagens kambodsjanere.

I 939 drev annameserne (vietnameserne) ut det kinesiske styre og Annam ble selvstyrt. Det forble det, med unntak av en kinesisk okkupasjon fra 1407 til 1428 og frem til franskmennene koloniserte Indokina på 1800-tallet.

Fra 1558 ble kongedømmet i praksis delt mellom to dynastier. Trinh-dynastiet regjerte fra Hanoi-området ned til det franskmennene kalte Porte d’Annam (dette nordlige området ble kalt Tonkin av europeerne da de begynte å utforske Indokina på samme tid – opprinnelig var Hanoi og Tonkin synonymer). Nguyen-dynastiet hadde sete i Huế og regjerte over området fra Porte d’Annam sørover til området rundt dagens Quy Nhon.