Anna av Savoia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna av Savoia

Anna av Savoia (født Giovanna i 1306, død 1365 i Saloniki) var en bysantinsk keiserinne, gift med keiser Andronikos III Palaiologos. Hun var regent i Bysants som formynder for sin sønn keiser Johannes V Palaiologos fra 1341 til 1351, of regent i Thessaloniki fra 1351 til 1359.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anna var datter av grev Amadeus V av Savoia (1252–1323) og hans annen hustru Maria av Brabant (1278–1338). Hun ble forlovet med den senere Andronikos III ved et tidspunkt da han var tronpretendent og innblandet i en tronstrid med sin farfar Andronikos II.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Ektevigselen fant sted i oktober 1326. I samband med vigselen konverterte hun til den ortodokse kirke og tok navnet Anna. Hennes make avsatte sin farfar og besteg deretter selv tronen alene i år 1328.

Formynderregent[rediger | rediger kilde]

Ved ektemakens død 15. juni 1341 ble Anna regent i Det bysantinske rike som formynder for sin umyndige sønn Johannes V, som var ni år gammel. Hun skulle i pakt med testamentet dele regjeringsmakten med Johannes Kantakouzenos. Man da Kantakouzenos var fraværende for å i spissen for arméen forsvare Bysants mot et serbisk angrep, ble Anna overtalt av patriark Johannes XIV og av hoffmannen Alexios Apokaukos til å avsette ham. Hun erklærte Kantakouzenos avsatt.

Kantakouzenos, som hadde kontroll over arméen, lot som svar utrope seg selv til keisere i Didymoteicho den 26. oktober 1341, noe som utløste en borgerkrig. Bulgaria stilte seg på Annas side mens Serbia støttet Kantakouzenos: I virkeligheten utnyttet de begge den bysantinske borgerkrig for egne territorielle gevinster mens Bysants var opptatt av indre stridigheter.

Anna vendte seg til Vesteuropa og i 1343 erklærte hun sin lojalitet til paven og pantsatte kronjuvelene i Venezia. Rundt 1346 gikk hun til forsvar for Gregorios Palamas, noe som fikk avgjørende betydning for den pågående lærestrid innen den greske kirke og bidro til det senere gjennombruddet for hans troslære i 1351.

Den 3. august 1347 ble det sluttet fred; borgerkrigen var over. I fredsavtalen ble Kantakouzenos anerkjent som Johannes IV Kantakouzenos og senior medregent til Johannes V, og et ekteskap ble arrangert mellom Johannes V og Kantakouzenos' datter Helena Kantakouzene. Anna fortsatte som Johannes Vs formynderregent frem til 1351, men i realiteten tok nå Kantakouzenos kontroll over staten.

Anna forlot Konstantinopel i 1351 og bosatte seg i Thessaloniki, der hun holdt eget hoff og utferdiget sine egne lovtraktater og drev sitt eget myntverk som byens regent. Dette ble gjort etter forbilde av en tidligere bysantinsk enkekeiserinne som også hadde regjert Thessaloniki som sitt eget rike.

I 1359 eller 1360 ble hun nonne under navnet Anastasia.