Anna Komnena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Anna Komnena (gresk: Ἄννα Κομνηνή, Anna Komnēnē, født 1. desember 1083 i Konstantinopel, død 1153) var en bysantisk prinsesse og en av de første kjente kvinnelige historikere, samt poet. Hun skrev Alexiaden, et epos som lovpriser hennes far keiser Alexios I Komnenos gjerninger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anna Komnena var Alexios Is førstefødte og hun ble ved fødselen erklært arving til tronen og kronet med diadem. Allerede som sprbatn ble hun forlovet med den ni år eldre Konstantin Dukas, som Alexios hadde gitt medregentskap.

Det var srdvane i Byzans at man ble oppdradd av sin vordende svigermor og det gjaldt også Anna. Hun skal ha oppholdt seg hos keiserinne Maria Dukas til hun var syv år, da ble forlovelsen tilsynelatende hevet. Det vites ikke hvorfor forlovelsen ble opphevet.

I 1087 eller 1088 kom Johannes II, Annas bror, til verden. Han ble døpt under en stor høytidelighet og ble i 1092 gjort til medkeiser og anerkjent som arving til tronen.

Anna fikkg en god utdannelse og studerte blant annet litteratur, filosofi, historie og teologi. Dette vitner hennes historiske verk, Alexiaden, om. Dette vrrk om Annas far, Alexios I, inneholder flere bibelsitater. Men også klassiske greske diktere som Homer, Sofokles og Euripides siteres.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I 1097 ble Anna gift med Nikeforos Bryennios, og ekteskapet skal etter kildene å dømme ha vært lykkelig. Sammen fikk de fire barn, to sønner og to døtre.

Enke[rediger | rediger kilde]

I 1118 døde Alexios I etter lang tids sykdom. Anna skulle ifølge noen kilder i samråd med sin mor, Irene Dukas, ha forsøk å overtale faren til å overlate tronen til Bryennios og Anna i stedet for Johannes II. Denne plan, hva enten den fant sted eller ei, lyktes ikke. Johannes II ble kronet som keiser kort etter Alexios' død. Han skulle ifølge Anna have sneket seg bort fra farens dødsleie til St. Sophia for å bli kronet av patriarken.

Ifølge historikeren Niketas Choniates skulle flere medlemmer av keiserfamilien bare ett år senere ha sammensvoret seg mot Johannes for å få Bryennios på tronen. Kuppet gikk i vasken, idet Bryennios ikke ville sette sig i spissen for sammensvergelsen. Niketas Choniates skrev dog først omkring år 1200, altså minst 50 år etter Annas død.

Anna skriver ikke noget om kuppet i sin Alexiade, og hun giver ingen steder udtryk for mistillid til Johannes’ ret til tronen, men lægger derimod heller ikke skjul på det noget anstrengte forhold til broderen.

Etter at Anna hadde intrigert mot Johannes II, ble hun sendt i eksil til et kloster. Klosteret skulle ifølge kildene være opprettet av Annas mor, som sammen med Annas søster fulgte med henne til klostret.

Annas historiske verk Alexiaden påbegyntes etter at Anna hadde mistet mange av de mennesker som betød mest for henne. Verket bestod av femten bøker og med det ønsket hun å fortelle sannheten om historien. Det inneholder omhyggelige beskrivelser av korstog, herunder oppstillinger og slag. Derutover er Alexiaden den eneste kilde til Patzinak-krigene. Mest av alt er det et verk som hedrer Alexios som en fantastisk hersker.

Omkring år 1148 hadde Anna skrevet Alexiaden ferdig og et tidspunkt etter dette døde hun. Hun regnes for å være den første kvinnelige historiker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Buckler, Georgina 1929. Anna Comnena: A study. London: Oxford University Press.
  • Dalven, Rae 1972. Anna Comnena (Twaynes world authors series). New York: Twayne.
  • Foss, Grethe 1981. Anne Komnena: Øst og Vest under første korstog (Berlingske leksikonbibliotek, 155). København: Berlingske forlag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: