Angrepet mot Qana 18. april 1996

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det første Angrepet mot Qana skjedde 18. april 1996 i Qana, en landsby sørøst for Tyr i Libanon. Etter harde kamper mellom Israelske okkupasjonsstyrker og Hizbollah under "Operasjon Grapes of Wrath", ble en Fijiansk UNIFIL-leir i landsbyen beskutt og angrepet av israelsk artilleri. Omkring 800 libanesiske sivile hadde tatt tilflukt der for å unnslippe de israelske bombene, av disse ble 106 drept og 116 såret. 4 UNIFIL-soldater ble også såret i angrepet.[1][2] Hendelsen har blitt referert til som «Qana-massakren», bl.a av Human Rights Watch[3] og BBC[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I april 1996, endte våpenhvilen som kom etter kampene i juli 1993 mellom Israel og Hizbollah. Under fem uker med kamper, fra 4. mars til 10. april, ble 7 israelske soldater, 3 libanesiske sivile og minst en Hizbollah-soldat drept. Tallet på skadde var 16 israelske soldater, 7 libanesiske sivile og 6 israelske sivile (jf. «Lebanon: Main Events in Recent Hizbollah-Israel Violence», Reuters, April 11, 1996).

Operasjon Grapes of Wrath[rediger | rediger kilde]

I løpet av 48 timer, startet Israel en militær operasjon kjent som Operasjon Grapes of Wrath. 11. april bombarderte Israel Hizbolalh-stillinger i det sørlige Libanon og Beirut, med artilleri og senere laser-styrte bomber. 13. april ble en satt iverk en blokade mot Beirut, Sidon og Tyr vha israelske krigsskip. I mellomtide avfyrte Hizbollah Katyusha raketter kontinuerlig mot det nordlige Israel, og Israel fortsatte å bombe Hizbollah-stillinger.

Artilleri-beskytingen[rediger | rediger kilde]

Minnetavle for noen av ofrene for det israelske luftangrepet mot Qana

Konflikten ble mer og mer intens, og tusenvis av libanesere prøvde å flykte fra de Israelske bombene og finne seg trygge områder å være i. Den 14. april hadde 745 sivile libanesere søkt tilflukt i FN-leiren i Qana. 800 var der 18. april. Ifølge en FN-rapport, avfyrte Hizbollah 2 Katyusha-raketter og 8 granater mot en israelsk fotpatrulje som hadde krysset grensen nær den nordlige delen av "Sikkerhetssonen". Granatene ble avfyrt fra et område som var ca. 200 m sørvest og 350 sørøst for FN-stillingen. 15 minutter etterpå svarte en israelsk enhet med å beskyte område med M-109A2 155 mm kanoner. Ifølge det israelske militæret ble 38 granater avfyrt. 2/3 av disse var lufttemperte fleshettegranater og eksploderte i luften over leiren, med det resultat at tusenvis av pilspisser ble sendt mot flyktningene. FN-undersøkelsen fant ut at 13 granater eksploderte innenfor eller rett over FN-stillingen, og 4 "meget nær den.[5] Som et resultat av Artilleri-beskytingen døde 106 libanesiske sivile, med flere såret. De fleste av de drepte og skadde var innbyggere fra nærliggende landsbyer som hadde rømt fra de israelske bombeangrepene, mens 4 sårede var FN-soldater.

FN-rapporten rapporterte også, på bakgrunn av videobevis fra norske FN-soldater, at to israelske helikoptre og en ubemannet drone svevde over Qana under angrepet. Helikoptrene var vitne til angrepet og dronen sendte levende bilder direkte til den israelske artilleristillingen som avfyrte granatene mot FN-leiren i Qana.[6]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

25. april 1996 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som karateriserte Israels handlinger under Operasjon Grapes of Wrath som «grove brudd på internasjonal lov som beskytter sivile under krig.»[7]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] BBC News Online - Protest at Peres Nazi image. Publisert 01.05.2001.
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 30. juli 2006.  United Nations Commission on Human Rights - QUESTION OF THE VIOLATION OF HUMAN RIGHTS IN THE OCCUPIED ARAB TERRITORIES, INCLUDING PALESTINE. Publisert 11.04.2004.
  3. ^ [2] Human Rights Watch (September 1997). Retrieved on 2006-07-31.
  4. ^ [3] BBC News – World: Middle East History of Israel's role in Lebanon Publisert 01.04.1998.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 30. juli 2006.  Franklin Van Kappen – Report ... of the Secretary-General's Military Adviser concerning the shelling of the United Nations compound at Qana on 18 April 1996. Publisert 01.05.1996.
  6. ^ [4] BBC News – Analysis: A second Qana Massacre?. Publisert 31.07.2006.
  7. ^ [5] Electronic Lebanon – Qana again: Israel's war on civilians. Publisert 30.07.2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]